jafro.org

Det Eia ikke klarer å få fram, er hvorfor de biologiske forskjellene i hjernen hos menn og kvinner skulle være viktige for debatten om kjønn i dag. Sosialkonstruktivistiske forskere (som Egeland og Lorentzen) er opptatt av de sosialt skapte forskjellene mellom kjønnene. Egeland og Lorentzens beste poeng er at de sosiale kjønnsstrukturene i samfunnet er foranderlige. F.eks. var alle leger menn på 1800-tallet, mens i dag er over 50 % av turnuskandidatene kvinner. Hvorfor har dette endret seg i noen profesjoner, men ikke i andre?

I dag har vi svært store forskjeller på framstillingen av menn og kvinner i media. På NRK ble de mannlige medaljevinnerne fra Vancouver fremstilt som tøffinger, mens kvinnene ble fremstilt med følelser og helst tårer. Hvorfor fremstiller NRK kjønnene ulikt? Og hvorfor kan ikke en kvinne kommentere langrennsøvelsene i OL, har dette kanskje biologiske årsaker? 100 % av journalistene som skriver VG-sports-bilaget er menn, og 95 % av alle sakene der handler om menn. Er da riktig å si at sport er 95 % maskulint – og kvinnelige OL-helter som Bjørgen kanskje egentlig er 95 % mannlige – biologisk altså?

I et førti minutters program om kjønn i samfunnet makter ikke Eia å spørre det essensielle: Hvorfor er det sånn at tekniske fag (ingeniør) tjener dobbelt så mye årlig i forhold til omsorgsyrker (sykepleiere). Jeg legger til: Hvorfor er det sånn at det mannlige blir høyere verdsatt enn det kvinnelige på generelt grunnlag i samfunnet – og hvorfor er det sånn at forskere som prøver å problematisere dette skal fremstilles som idioter på NRK?

Jeg har tidligere blogget om Hjernevask, og i dag har jeg sett første episode. Syntes det var artig og interessant om kjønnslikheter og kjønnsforskjeller, men har ingen forståelse for den meningsløse utdritingen av norske forskere oppi det hele. Først har Eia sittet og giret opp de norske forskerne, for så å ta ut enkelte uheldige uttalelser.

Etterpå snakker Eia, etter hva vi som seere kan bedømme, saklig med folk fra medisin og psykologi – tonen er en helt annen – og setter disse forskerne opp mot førstnevnte. Hele første episode av Hjernevask kan analyseres som en makt-tripp, hvor NRK som representant for det “folkelige” vinner 1-0 over to (for de fleste) ukjente norske forskere, gjennom tendensiøse intervjuer og redigeringsarbeidet etterpå.

Hva er vitsen tenker jeg – dette kunne vært bra forskningsformidling. Det mest interessante med Hjernevask er at det antyder makten Eia/NRK har i forhold til norsk forskning. Og dette var bare episode 1.

Et HDR-bilde av trailerparken på Brattøra, Trondheim. Hvem har sagt at ikke trailere og hjullastere – i solnedgang – kan være fine?

Maren er i Bergen akkurat nå, og i dag spurte hun om hun skulle ta noen bilder til meg. Var det noe jeg ville se igjen fra denne byen hvor jeg har bodd i tolv år? Min første refleksjon var å vurdere de vanlige bergenske landemerkene, som ligger plassert rundt i sentrum og på fjellene rundt omkring. Men det var egentlig ingenting av dette jeg ville se igjen.

Det jeg derimot savner, er naturen og veiene som jeg har løpt på, de gode gamle stedene hvor jeg aldri har stoppet, alltid passert i hast. Disse stedene, og en del folk, de skulle jeg gjerne sett ett ferskt bilde av. Kanskje på tide å ta seg en bergenstur selv?

I Trondheim har boligmarkedet vært skikkelig hett denne høsten, det har vi fått merke. Det har vært få boliger ute på markedet, og mange interesserte kjøpere. Dette har gjort at flere har begynt å bruke forkjøpsrett for å skaffe seg bolig. I det svære andelslaget Tobb, med over 44 000 medlemmer, har alle leilighetene vi har bydd på, vurdert å bydd på, eller vunnet budrunde på den siste måneden – blitt tatt på forkjøpsrett.

Å kjøpe på forkjøpsrett i Tobb er en behagelig måte å kjøpe leilighet på. Man sjekker dette nettstedet, og legger inn forkjøpsrett på det man ønsker. Mange av leilighetene er utlyst med fast pris (fordi de allerede er solgt), og man slipper å forholde seg til nervepirrende budrunder og sleske meglere. Det at så mange nå kjøper på forkjøpsrett bidrar på mange måter til å sabotere den høye prisstigningen på leilighetsmarkedet, fordi folk blir heller sittende på gjerdet i stedet for å by. Og meglerne er ikke spesielt fornøyde, det har vært mange tomme interesselister på Tobb-leiligheter vi har besøkt i det siste.

Men kjøpere uten ansiennitet i Tobb har ikke noen grunn til å være fornøyd. Man sløser tid på å dra på visninger og by på objekter man ikke får uansett, og hvis man vinner risikerer man å måtte vente i 14 dager før man får høre at man ikke fikk leiligheten likevel (dette skjedde oss). I praksis blir det det umulig å skaffe seg annet enn selveierboliger eller leiligheter i mindre borettslag. Konsekvensene av dette er først og fremst sosiale, i Trondheim oppstår det nå sosiale skiller mellom de som eier bolig fra før, de som har ansiennitet i Tobb, og de som ikke har noen av delene.

For Tobb-eierne kan imidlertid den økte bruken av forkjøpsrett nå slå begge veier – at prisene går ned, og at salget tar lenger tid (fordi ingen gidder å by på noe de vet de kommer til å miste uansett), eller at folk kjøper til overpris, for å unngå at noen snapper leiligheten foran nesa deres.