EUCD ennå ikke godkjent

Manipulererer Kultur- og kirkedepartementet høringsinstansene når åndsverksloven nå skal endres? Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen den 1. oktober 2004, under overskriften Teknologisk tåkeprat.

Åndsverksloven skal endres, og bakgrunnen for endringen er ifølge kultur- og kirkedepartementet hovedsakelig European Union Copyright Directive (EUCD). Jeg vil argumentere for at arbeidet med lovendringen er et eksempel på hvordan moderniseringsoffensiver kan grunnfestes i lovverk over hodet på dem det angår, i dette tilfellet uavhengige utøvere, utviklere, forbrukere og relevante organisasjoner. Høringsutkastet til lovendringen ble lagt ut vinteren 2003, og høringsfristen var den 25. juni i 2003. Et konkret lovforslag vil mest sannsynlig bli lagt fram for odelstinget i november.

I høringsutkastet unnlot Kultur- og kirkedepartementet å skrive klart at Norge ennå ikke er forpliktet til å implementere EUCD gjennom EØS, siden direktivet ennå ikke er gjort til en del av EØS-avtalen. Proposisjonen hvor Norge er i en stilling til å velge om de vil innlemme EUCD inn i EØS-avtalen, vil mest sannsynlig bli lagt fram for Stortinget før eller i løpet av november d.å. Norge har heller ikke ratifisert de to WIPO-traktatene som det ofte blir henvist til i både EUCD og i høringsutkastet.


Det er trolig at mange av tilbakemeldingene departementet fikk fra høringsinstansene som leverte høringsuttalelse, ville vært annerledes hvis de visste at Norge ennå ikke var bundet til innholdet i EUCD, og at vi faktisk har et valg. Det er derfor godt mulig at departementets sakshåndtering på dette punktet har hatt innvirkning på den endelige lovformuleringen når den nye åndsverksloven trer i kraft – sannsynligvis fra sommeren 2005.

Innholdet i EUCD er kontroversielt, og selv om implementeringen har kommet langt i Europa, er motstanden blant aktivister stor. Motstanden er ofte organisert gjennom grupperinger som jobber med forskjellige former for IT og data, som for eksempel Free Software Foundation og Electronic Frontier Foundation Europe (EFFE). Grunnen til dette er at opphavsrettslovgivning som til nå har balansert rettighetene mellom rettighetshaver, som ikke er det samme som opphavsperson, og samfunnet for øvrig, vil bli forskjøvet i betydelig grad til fordel for førstnevnte. Til felles for både EUCD og høringsutkastet, er inngjerdingen av samfunnsnyttige institusjoner som for eksempel uavhengig software, og kulturelle allmenninger som transaksjonsrettigheter på filmer og fonogram (rett til å kopiere privat, rett til å endre for sin egen del, rett til å låne bort, selge brukt m.m.), til fordel for de økonomiske interessene til et ganske lite antall multinasjonale selskaper. EUCD innehar formuleringer om at Digital Rights Management-systemer (DRM), som i følge plate- og filmbransjens er det eneste alternativet for å få bukt med piratkopiering, skal beskyttes på lik linje med åndsverk. DRM er kontrollert av utgiverne, og tar bort mange av transaksjonsrettighetene for digitale åndsverk, uansett hva den nasjonale lovgivningen ellers skulle gi lov til. For mange uavhengige programvareutviklere blir konsekvensene store. Et eksempel på dette er Jon Johansen, som i 1999 publiserte kildekode som gjorde det mulig å se DVD-filmer i andre operativsystemer enn Macintosh og Windows. Han ville trolig blitt funnet straffeskyldig hvis EUCD hadde vært implementert i norsk lov. Et annet eksempel er at for forbrukere vil det bli forbudt å bryte kopi- og avspillingssperrene som fins i form av det nye platebransjeutviklede CD-formatet. Dermed blir det kriminelt å overføre musikk fra en såkalt Copy-Control-CD (fra EMI) til en digital mp3-spiller, uansett om man selv eier fonogrammet eller ikke.

Departementet fremskynder en lovendring som det forskrifts- og avtalemessig ikke er noen grunn til å fremskynde. Det kan òg se ut som departementet forsøker å skjule dette i høringsutkastet. Fra høringsutkastet (side 8): EU har siden 1989 utvist stor aktivitet på opphavsrettsfeltet, og det er vedtatt en rekke direktiver for å harmonisere reglene innenfor det indre marked. Disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen og gjelder dermed for Norge på samme måten som for EU-landene. Den 22. mai 2001 ble det vedtatt et nytt direktiv om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet. Dette er det eneste stedet i høringsutkastet hvor EUCD og EØS-avtalen er klart kommentert sammen, og det er her formulert sånn at en lett kan tro direktivet allerede er en del av avtalen. Mange organisasjoner argumenterte i sine høringsuttalelser som om de tror Norge er forpliktet til å innføre EUCD gjennom EØS-avtalen. NRK var en av disse. Organisasjonen Elektronisk Forpost Norge, den norske underorganisasjonen av EFFE, skriver også hele sin høringsuttalelse ut fra denne misforståelsen. Det er sannsynlig at både NRK og EFN ville argumentert annerledes hvis de hadde hatt visst at det ennå ikke fins noen forpliktelser.

Et annet punkt som vanskeliggjør kritikk av innholdet i høringsutkastet, er selve perspektivet på utvikling som Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn. Det argumenteres fra departementets side for at lovendringene er nødvendige ut fra at datateknologi og Internett i seg selv har gjort det nødvendig med en internasjonal tilpasning av gjeldende avtaler. Departementet oppgir her at det er teknologien som er årsaken til at åndsverksloven trenger omarbeiding og innstramming. En ordlegging som dette, som er gjennomgående for hele høringsutkastet, åpner ikke for at det faktisk er menneskelige handlinger og strategier som råder over utvikling, teknologi og lovendringer – og ikke motsatt. Perspektivet departementet legger til grunn, vanskeliggjør dermed både den grunnleggende forståelsen for endringene, og foregriper muligheten høringsinstansene har til å imøtegå moderniseringsoffensivene som ligger til grunn for lovendringen.

Stortinget har ennå ikke godkjent proposisjonen som innlemmer EUCD inn i EØS-avtalen. Hvis aktivister ønsker å påvirke stortingets innstilling til denne saken, er tiden nå inne.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

2 kommentarer om “EUCD ennå ikke godkjent”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *