EUCD ennå ikke godkjent

Mani­pu­le­re­rer Kul­tur– og kirke­de­par­te­men­tet hørings­in­stan­sene når ånds­verks­lo­ven nå skal end­res? Denne kro­nik­ken stod på trykk i Klasse­kam­pen den 1. okto­ber 2004, under over­skrif­ten Tek­no­lo­gisk tåke­prat.

Ånds­verks­lo­ven skal end­res, og bak­grun­nen for end­rin­gen er ifølge kul­tur– og kirke­de­par­te­men­tet hoved­sa­ke­lig Euro­pean Union Copy­right Direc­tive (EUCD). Jeg vil argu­men­tere for at arbei­det med lov­end­rin­gen er et eksem­pel på hvor­dan moder­ni­se­rings­of­fen­si­ver kan grunn­fes­tes i lov­verk over hodet på dem det angår, i dette til­fel­let uav­hen­gige utøvere, utvik­lere, for­bru­kere og rele­vante orga­ni­sa­sjo­ner. Hørings­ut­kas­tet til lov­end­rin­gen ble lagt ut vin­te­ren 2003, og hørings­fris­ten var den 25. juni i 2003. Et kon­kret lov­for­slag vil mest sann­syn­lig bli lagt fram for odels­tin­get i november.

I hørings­ut­kas­tet unn­lot Kul­tur– og kirke­de­par­te­men­tet å skrive klart at Norge ennå ikke er for­plik­tet til å imple­men­tere EUCD gjen­nom EØS, siden direk­ti­vet ennå ikke er gjort til en del av EØS-avtalen. Pro­po­si­sjo­nen hvor Norge er i en stil­ling til å velge om de vil inn­lemme EUCD inn i EØS-avtalen, vil mest sann­syn­lig bli lagt fram for Stor­tin­get før eller i løpet av novem­ber d.å. Norge har hel­ler ikke rati­fi­sert de to WIPO-traktatene som det ofte blir hen­vist til i både EUCD og i høringsutkastet.


Det er tro­lig at mange av til­bake­mel­din­gene depar­te­men­tet fikk fra hørings­in­stan­sene som leverte hørings­ut­ta­lelse, ville vært anner­le­des hvis de visste at Norge ennå ikke var bun­det til inn­hol­det i EUCD, og at vi fak­tisk har et valg. Det er der­for godt mulig at depar­te­men­tets saks­hånd­te­ring på dette punk­tet har hatt inn­virk­ning på den ende­lige lov­for­mu­le­rin­gen når den nye ånds­verks­lo­ven trer i kraft — sann­syn­lig­vis fra som­meren 2005.

Inn­hol­det i EUCD er kon­tro­ver­si­elt, og selv om imple­men­te­rin­gen har kom­met langt i Europa, er mot­stan­den blant akti­vis­ter stor. Mot­stan­den er ofte orga­ni­sert gjen­nom grup­pe­rin­ger som job­ber med for­skjel­lige for­mer for IT og data, som for eksem­pel Free Soft­ware Foun­da­tion og Electro­nic Fron­tier Foun­da­tion Europe (EFFE). Grun­nen til dette er at opp­havs­retts­lov­giv­ning som til nå har balan­sert ret­tig­he­tene mel­lom ret­tig­hets­ha­ver, som ikke er det samme som opp­havs­per­son, og sam­fun­net for øvrig, vil bli for­skjø­vet i bety­de­lig grad til for­del for først­nevnte. Til fel­les for både EUCD og hørings­ut­kas­tet, er inn­gjer­din­gen av sam­funns­nyt­tige insti­tu­sjo­ner som for eksem­pel uav­hen­gig soft­ware, og kul­tu­relle all­men­nin­ger som trans­ak­sjons­ret­tig­he­ter på fil­mer og fono­gram (rett til å kopiere pri­vat, rett til å endre for sin egen del, rett til å låne bort, selge brukt m.m.), til for­del for de økono­miske inter­es­sene til et ganske lite antall multi­na­sjo­nale sel­ska­per. EUCD inn­e­har for­mu­le­rin­ger om at Digi­tal Rights Management-systemer (DRM), som i følge plate– og film­bran­sjens er det eneste alter­na­ti­vet for å få bukt med pirat­ko­pie­ring, skal beskyt­tes på lik linje med ånds­verk. DRM er kon­trol­lert av utgi­verne, og tar bort mange av trans­ak­sjons­ret­tig­he­tene for digi­tale ånds­verk, uan­sett hva den nasjo­nale lov­giv­nin­gen ellers skulle gi lov til. For mange uav­hen­gige pro­gram­vare­ut­vik­lere blir kon­se­kven­sene store. Et eksem­pel på dette er Jon Johan­sen, som i 1999 pub­li­serte kilde­kode som gjorde det mulig å se DVD-filmer i andre ope­ra­tiv­sys­te­mer enn Macin­tosh og Win­dows. Han ville tro­lig blitt fun­net straffe­skyl­dig hvis EUCD hadde vært imple­men­tert i norsk lov. Et annet eksem­pel er at for for­bru­kere vil det bli for­budt å bryte kopi– og avspil­lings­sper­rene som fins i form av det nye plate­bran­sje­ut­vik­lede CD-formatet. Der­med blir det kri­mi­nelt å over­føre musikk fra en såkalt Copy-Control-CD (fra EMI) til en digi­tal mp3-spiller, uan­sett om man selv eier fono­gram­met eller ikke.

Depar­te­men­tet frem­skyn­der en lov­end­ring som det for­skrifts– og avtale­mes­sig ikke er noen grunn til å frem­skynde. Det kan òg se ut som depar­te­men­tet for­sø­ker å skjule dette i hørings­ut­kas­tet. Fra hørings­ut­kas­tet (side 8): EU har siden 1989 utvist stor akti­vi­tet på opp­havs­retts­fel­tet, og det er ved­tatt en rekke direk­ti­ver for å har­mo­ni­sere reg­lene innen­for det indre mar­ked. Disse direk­ti­vene er gjort til en del av EØS-avtalen og gjel­der der­med for Norge på samme måten som for EU-landene. Den 22. mai 2001 ble det ved­tatt et nytt direk­tiv om har­mo­ni­se­ring av visse aspek­ter av opp­havs­rett og nær­stå­ende ret­tig­he­ter i infor­ma­sjons­sam­fun­net. Dette er det eneste ste­det i hørings­ut­kas­tet hvor EUCD og EØS-avtalen er klart kom­men­tert sam­men, og det er her for­mu­lert sånn at en lett kan tro direk­ti­vet alle­rede er en del av avta­len. Mange orga­ni­sa­sjo­ner argu­men­terte i sine hørings­ut­ta­lel­ser som om de tror Norge er for­plik­tet til å inn­føre EUCD gjen­nom EØS-avtalen. NRK var en av disse. Orga­ni­sa­sjo­nen Elek­tro­nisk For­post Norge, den norske under­or­ga­ni­sa­sjo­nen av EFFE, skri­ver også hele sin hørings­ut­ta­lelse ut fra denne mis­for­stå­el­sen. Det er sann­syn­lig at både NRK og EFN ville argu­men­tert anner­le­des hvis de hadde hatt visst at det ennå ikke fins noen forpliktelser.

Et annet punkt som vans­ke­lig­gjør kri­tikk av inn­hol­det i hørings­ut­kas­tet, er selve per­spek­ti­vet på utvik­ling som Kul­tur– og kirke­de­par­te­men­tet leg­ger til grunn. Det argu­men­te­res fra depar­te­men­tets side for at lov­end­rin­gene er nød­ven­dige ut fra at data­tek­no­logi og Inter­nett i seg selv har gjort det nød­ven­dig med en inter­na­sjo­nal til­pas­ning av gjel­dende avta­ler. Depar­te­men­tet opp­gir her at det er tek­no­lo­gien som er årsa­ken til at ånds­verks­lo­ven tren­ger omar­bei­ding og inn­stram­ming. En ord­leg­ging som dette, som er gjen­nom­gå­ende for hele hørings­ut­kas­tet, åpner ikke for at det fak­tisk er men­nes­ke­lige hand­lin­ger og stra­te­gier som råder over utvik­ling, tek­no­logi og lov­end­rin­ger — og ikke mot­satt. Per­spek­ti­vet depar­te­men­tet leg­ger til grunn, vans­ke­lig­gjør der­med både den grunn­leg­gende for­stå­el­sen for end­rin­gene, og fore­gri­per mulig­he­ten hørings­in­stan­sene har til å imø­tegå moder­ni­se­rings­of­fen­si­vene som lig­ger til grunn for lovendringen.

Stor­tin­get har ennå ikke god­kjent pro­po­si­sjo­nen som inn­lem­mer EUCD inn i EØS-avtalen. Hvis akti­vis­ter ønsker å påvirke stor­tin­gets inn­stil­ling til denne saken, er tiden nå inne.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din epostadresse vil aldri bli delt med andre.Obligatoriske felt er merket med *