I går var jeg på konsert med The Grand Mothers, på Hulen her i Bergen. Napoleon Murphy Brock, Don Preston og Roy Estrada fremførte musikken de var med å fremføre som the Mothers, sammen med Miroslav Tadic (gitar) og Cristopher Garcia (trommer). Bandet spilte to sett på tilsammen tre timer, så konserten var etter min smak akkurat passe lang. Samspillet og spillegleden var utrolig bra gjennom hele showet.
Av utenforstående vil jeg nok bli karakterisert som en seriøs Zappa-fan. Jeg har omtrent alle de offisielle utgivelsene hans, samt en del uoffisielle. Zappa er den nest-mest-spilte artisten på spillelistene mine. Før konserten var jeg likevel litt ambivalent til det at Grand Mothers skulle komme til Bergen for å spille. Kunne det virkelig bli noe futt? Mange av musikerne Zappa spilte med, har gått sine egne veier. Men her var det altså en gjeng som bare fortsatte å spille på de gamle sangene (og de har gjort det jevnlig siden 1983). Kunne de ikke vært mer kreative?
Fordommene mine forsvant som dugg for sola når bandet entret scenen. Bandet oste av energi og glede fra første sang, og jeg forsto at dette ikke bare var en blek kopi av Mothers som spilte for 30 år siden, dette var Mothers 2006 — og de hørtes til tider bedre ut enn the Mothers! Jeg forsto også hvor viktig disse enkeltpersonene var for det musikalske uttrykket som jeg forbinder med Zappa.
Zappa var et slags geni, det er ingen tvil. Men det var ikke Zappa som skapte stemmen eller det lekne saksofonspillet til Napoleon Murphy Brock, den hardstlående bassen til Roy Estrada eller det virtuose keyboard-spillet til Don Preston. Det var det de selv som bidro med, og Zappa hadde aldri blitt det sammen uten. Så nå, etter å ha sett The Grand Mothers, synes jeg det er utrolig bra at de reiser rundt og spiller de gamle Zappa-sangene som de tross alt var med å skape. Og jeg er heldig som har fått oppleve litt av den originale magien, selv om Zappa nå har vært død i over tolv år.
Bildet er opprinnelig postet i en større utgave på nettsiden til The Grand Mothers.
Nå tester jeg kommenterings-funksjonen.
Tror nok at jeg snart, når jeg blir moden nok, kommer til å invitere Zappa inn i mitt musikalske rike, har holdt ham utenfor foreløpig, men merker nå at han nok vil bli en mann for meg etterhvert, kanskje jeg skulle fått med meg gamlisene jeg også, spilte i stavanger, Folken, ville ellers bare se om du levde, har også lest det du skrev om kjærlighetstyper. jeg har alltid likt skriveriene dine, ringer deg øyesnart.