Samfunnsfagbok vs media i 2006
Kaare M. Bilden og Ny Tid har vurdert åtte nye samfunnsfagbøker på videregående skole, og gitt standpunktkarakterer til de enkelte alt etter hvor oppdaterte og engasjerende de er. Boken som kommer best ut heter Fokus, og den skårer høyt på at den er førsteutgave av året, samt at den problematiserer tema som flere har vært kritiske til i det siste, som f.eks. Norges humanitære rolle i verden. (Dessverre ligger ikke de enkelte bokvurderingene ute på nettet.)
Bakgrunnen for artikkelen er at de nye læreplanene står ovenfor en endring. I fra skoleåret 2006-2007 blir læreplanene enda mindre detaljerte, og dermed blir fagfokuset i enda større grad overlatt den enkelte skole og den enkelte samfunnsfaglærer. Endringen fra 90-tallet er ganske stor, fram til 2000 måtte alle skolebøkene igjennom en offentlig godkjenning.
Artikkelen er i det store og hele informativ, men det er et noen vesentlige momenter jeg savner i vurderingen av bøkene, og som ville tatt få spalte-millimeter å inkludere. F.eks.:
- Hvor er kunnskapen bøkene formidler hentet fra? Selvsagt er selve innholdet sentralt i en samfunnsfagbok viktig, og det samme med hvor “pedagogisk” det blir presentert. Men det er faktisk like viktig hvilke kilder innholdet blir hentet fra.
- Blir det ofte vist til statistikk, og er denne i så fall offentlig eller privat? Hvordan behandles offentlige kilder?
- Hvordan blir miljøspørsmålet behandlet?
- Og kanskje viktigst for et ukeblad(?) som Ny tid: Hvordan blir medias maktrolle i samfunnet fremstilt?
Noe helt annet som får spalteplass i stedet, er bruken av kjendiser. Den eneste samfunnsviteren artikkelforfatter intervjuer, er professor TV2-valgforskeren Frank Aarebot ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Ellers spør han de tre profilerte høyreguttene Francis Sejerstedt, Jan Arild Snoen og Torbjørn Røe Isaksen om hva de synes om den politiske balansen i samfunnsfagbøkene. Disse tre siste har selvsagt ikke lest samfunnsfagbøkene av verken i år eller i fjor, men likevel får de altså spalteplass uten at de har noe å tilføye den ellers interessante saken. Spørsmålet som dukker opp hos meg dog, er om ferske skribenter som Kaare M. Bilden kommer på at han skal ringe og høre med mannekjendisene selv, eller om det er folk i Ny Tid som mener at slikt stoff er viktig for artikkelen.