Samfunnsfagbok vs media i 2006

Kaare M. Bil­den og Ny Tid har vur­dert åtte nye sam­funns­fag­bø­ker på videre­gå­ende skole, og gitt stand­punkt­ka­rak­te­rer til de enkelte alt etter hvor opp­da­terte og enga­sje­rende de er. Boken som kom­mer best ut heter Fokus, og den skå­rer høyt på at den er første­ut­gave av året, samt at den pro­ble­ma­ti­se­rer tema som flere har vært kri­tiske til i det siste, som f.eks. Nor­ges huma­ni­tære rolle i ver­den. (Dess­verre lig­ger ikke de enkelte bok­vur­de­rin­gene ute på net­tet.)

Bak­grun­nen for artik­ke­len er at de nye lære­pla­nene står oven­for en end­ring. I fra skole­året 2006–2007 blir lære­pla­nene enda mindre detal­jerte, og der­med blir fag­fo­ku­set i enda større grad over­latt den enkelte skole og den enkelte sam­funns­fag­læ­rer. End­rin­gen fra 90-tallet er ganske stor, fram til 2000 måtte alle skole­bø­kene igjen­nom en offent­lig godkjenning.

Artik­ke­len er i det store og hele infor­ma­tiv, men det er et noen vesent­lige momen­ter jeg sav­ner i vur­de­rin­gen av bøkene, og som ville tatt få spalte-millimeter å inklu­dere. F.eks.:

  • Hvor er kunn­ska­pen bøkene for­mid­ler hen­tet fra? Selv­sagt er selve inn­hol­det sen­tralt i en sam­funns­fag­bok vik­tig, og det samme med hvor “peda­go­gisk” det blir pre­sen­tert. Men det er fak­tisk like vik­tig hvilke kil­der inn­hol­det blir hen­tet fra.
  • Blir det ofte vist til sta­ti­stikk, og er denne i så fall offent­lig eller pri­vat? Hvor­dan behand­les offent­lige kilder?
  • Hvor­dan blir miljø­spørs­må­let behandlet?
  • Og kan­skje vik­tigst for et uke­blad(?) som Ny tid: Hvor­dan blir medias maktrolle i sam­fun­net fremstilt?

Noe helt annet som får spalte­plass i ste­det, er bru­ken av kjen­di­ser. Den eneste sam­funns­vi­te­ren artik­kel­for­fat­ter inter­vjuer, er pro­fes­sor TV2-valgforskeren Frank Aare­bot ved insti­tutt for sam­men­lik­nende poli­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Ellers spør han de tre pro­fi­lerte høyre­gut­tene Fran­cis Sejer­stedt, Jan Arild Snoen og Tor­bjørn Røe Isak­sen om hva de synes om den poli­tiske balan­sen i sam­funns­fag­bø­kene. Disse tre siste har selv­sagt ikke lest sam­funns­fag­bø­kene av ver­ken i år eller i fjor, men like­vel får de altså spalte­plass uten at de har noe å til­føye den ellers inter­es­sante saken. Spørs­må­let som duk­ker opp hos meg dog, er om ferske skri­ben­ter som Kaare M. Bil­den kom­mer på at han skal ringe og høre med manne­kjen­di­sene selv, eller om det er folk i Ny Tid som mener at slikt stoff er vik­tig for artikkelen.

Del gjerne videre

    Ingen kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din epostadresse vil aldri bli delt med andre.Obligatoriske felt er merket med *