jafro.org

Det finnes mange situasjoner hvor mennesker må organisere sine handlinger etter uskrevne og ikke-uttalte regler. Og denne typen organisering er ofte litt dårlig. Rullebåndet på flyplassen er et interessant eksempel i så tilfelle.

Selv om rullebåndet ofte ikke er så langt at det er plass til alle passasjerene rundt, tilsier mine erfaringer at det alltid er en rekke mennesker som stiller seg kloss inntil rullebåndet. Der står de bom fram til bagasjen deres kommer, noe som gjør at de andre passasjerene hindres i både å se etter sin bagasje, og hente den (hvis de først er så heldige å få øye på den).

Svaret på organisasjonsproblemet er lett. Alle kunne gått to meter bakover, noe som ville gitt plass til alle rundt rullebåndet. Langt flere vil også kunne se sin egen bagasje, og hvis man bare gikk fram og hentet bagasjen når den passerte, ville sikten forbli god.

Dette er det selvfølgelig helt umulig å kommunisere til sine medreisende, selv om langt på vei de fleste som står rundt et rullebånd er intelligente nok til å begripe hvordan bagasjehentingen kan bli mer effektiv. (Effektiv organisering har ikke nødvendigvis noe med intelligens å gjøre, noe virus og bakterier bekrefter hele tiden.) Og antakelig vil vi mennesker heller aldri oppleve å lære om rullebåndsatferd i skolevesenet eller på strategisk plasserte plakater på flyplassene.

En mulig strukturell løsning på problemet er det dog å lage lengre rullebånd. Innen 2050, når de fleste av dagens rullebånd forhåpentligvis er byttet ut, vil alle reisende få plass klin inntil rullebåndet. En annen, og bedre, løsning er selvsagt å reise uten å ha med seg så mye stæsj, eller kanskje enda bedre, slutte å reise med fly i det hele tatt.

Bagasjehentingen er selvsagt ikke spesielt viktig i seg selv. Jeg synes likevel at tilfellet rundt rullebåndene er et interessant eksempel på menneskers (manglende) organisasjonsevne, fordi fenomenet utspiller seg i de aller fleste land verden over, hver eneste dag. Millioner av mennesker deltar i denne håpløse praksisen.

Et interessant spørsmål man kan stille seg da er om dagens mennesker egentlig har forutsetning eller mulighet for å begripe problemstillingene som er viktige i dag. Planetens videre eksistens, miljø, bærekraftig vekst, en verden det skal gå an å leve i også for menneskene som kommer etter oss – helst uten at de må senke levestandarden drastisk. Dette er jo også tema som det ordinære mennesket i dag svært sjelden prater om eller blir oppfordret til å tenke på.

Svaret er åtte. Fra og med i dag mistet Pluto planetstatusen sin, melder Forskning.no. Dette har Den internasjonale astronomiske union besluttet i dag. Grunnen er at man i senere tid har oppdaget så mange andre himmellegemer i Plutos klasse, i det siste årene. Da er det enklere at Pluto mister planetstatusen, for ellers ville Solsystemet fort ha kommet opp i 100 planeter.

Beslutningen er likevel noe kontroversiell, for tidligere har samme organisasjonen ment at Pluto bør få beholde planetstatusen av historiske årsaker.

Det hadde selvsagt vært kjekt å piffe opp denne bloggposten med et bilde av Pluto, men faktum er at det ikke finnes noe bra bilde av Pluto. Planeten er for liten og langt unna. Heldigvis er romferder til Pluto under planlegging.

Dette var en oppskrift vi laget den gangen skolekjøkkenet på Lø hadde råd til ekte farin og smør. For mange år siden fikk jeg et sterk nostalgisk anfall, og skrev brev til Lø Skole og spurte om de hadde denne oppskriften.

Dessert fra Nord-Kamerun. Forberedelse og tilbereding: ca. 1 time.

• 100 g sjokolade
• 100 g smør
• 100 g farin
• 2 eggeplommer
• 3 skjeer finhakket sjokolade
• 2 skjeer kakaopulver

Smelt sjokoladen forsiktig og bland den med smør og farin. (Spar en skje med farin til litt senere.) Tilsett eggeplommene. La sjokoladen bli avkjølt slik at den blir stivere. Rull sjokoladedeigen som en pølse og skjær den i passende skriver. Form skivene til kuler. Del kulene i to halvdeler. Rull den ene halvdelen i den finhakkede sjokoladen og den andre i kakaopulveret blandet med farin fra reserveskjeen. Sett så de to halvdelene av kulene sammen igjen. Sjokoladetrøflene serveres kalde og kan holde seg i flere dager.

Denne oppskriften er hentet og oversatt fra La cuisine aux pays du soleil, les classiques africains.

• 4 egg
• 3 ss kaldt vann
• 150-175 g. sukker
• 100 g. hvetemel
• 35 g. potetmel
• 1 stor ts. bakepulver

Bland først kaldvannet og eggeplommene. Tilsett sukkeret og rør godt. Bland mel med bakepulveret. Eggehviten stivpiskes, og skjæres i til slutt.

Stekes på nederste rille ved 170º i ¾-time.

Man bør la kaken være litt inni ovnene med åpen dør og avslått temperatur for å hindre at den kollapser helt. Etter hvert kan man ta den ut, og legge et klede over den. Til slutt kan man gjerne snu den opp ned, med den varme siden ned mot kledet. Da vil den garantert ikke kollapse.