jafro.org

Mennesker som taster noenlunde fort på PC opplever av og til å skrive ord som for eksempel får når de egentlig mener for, og gått i stedet for godt. Denne typen skrivefeil skyldes ikke at fingrene bommer på tastene, men at hjernen i all hast sender ut signal til fingrene om å skrive et ord som lydmessig høres ut som det ordet man egentlig mener å skrive.

Gode lesere oppfatter som kjent ett eller flere ord om gangen ved lesning. Jeg har en teori om at hjernen kan lære seg å taste som den leser – ikke pr. tegn, men pr. ord. Dette forklarer feilstavinger som de over, fordi hjernen er opptatt av den større syntaksen eller ordsammensetningen i setningen. Enkeltkomponentene i setningen, ordene, overlates til mindre kognitive prosesser i hjernen. Kanskje småord som for og godt rett og slett formuleres øverst i ryggmargen?

I så fall kan nok en del og/å-feil også forklares som et resultat av det samme.

Dette innlegget ble publisert tirsdag 23. januar 2007 klokken 21.40.30 og er arkivert under eksistens. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.