The power of the unborn
Disse spørsmålene har jeg tenkt på i det siste:
- Hvordan kan en baby, selv mens den er på foster- og embryo-stadiet, klare å få foreldrene til å f.eks. ta opp huslån på flere millioner?
- Hva er det med barn som får mange foreldre til å gi opp ev. selvrealiseringsplaner som band, forfatterskap og verdensomseiling under havet?
- Og er det en sammenheng mellom det å få barn og begynne å stemme mer konservativt?
Jeg tror egentlig ikke at det går an å skrive noe konsist og fornuftig om det som skjer i sinnet til mennesker som skal få baby for første gang. Mors- og farsfølelser er nok såpass urefleksive (og kanskje tom. irrasjonelle) at de vanskelig lar seg studere mens man er midt oppi det selv. Noen stikkprøver av diverse nettforum[1][2] foreslår at mange vordende foreldre er på en sjukt speisa baby-tripp. Spesielt mammaene. Det er jaggu meg makt i de ufødte folder! Så ille har ikke jeg og Maren det, heldigvis.
Jeg skal innrømme at babyen klarte å få oss til å ta opp huslån, men det får bli med det. Jeg kommer i hvert fall ikke til å slutte med band og musikk med det første. Jeg kan heller ikke se for meg at jeg kommer til å begynne å stemme spesielt konservativt. Likevel: Dette har allerede skjedd med en del venner!
En mulig grunn til at mange gir opp selvrealiseringsplaner kan f.eks. være at mennesket har begrenset primær-simultankapasitet. Det er bare et gitt antall viktige ting i livet som kan ha fokus til en hver tid hvis man ikke skal bli helt utbrent. En annen grunn er selvsagt at mange kanskje er litt for glade i å se TV. Man kan ikke sitte på kveldesvis å se TV – da etes jo tiden opp! Hvis man da samtidig skal trene, pleie kontakt med venner, og kanskje jobbe litt overtid i tillegg blir dagene for korte for hobbyer. Eller var kanskje bandet hobby #2?
En grunn til konservatiseringen av foreldregenerasjonen henger nok også sammen med fokus hos den vordende forelder, selv om det å begynne å stemme sentrum eller tom. borgerlig i så fall må kunne sies å være selvmotsigende i et lengre perspektiv. Men av en eller grunn blir det kanskje vanskelig for mange å se at babyen skal bli voksen selv om kort tid, og at den selv antakelig skal ut på boligmarkedet selv like etter det igjen? Eller kanskje man selv legger av penger sånn at den lille ufødte kan komme seg inn på boligmarkedet en dag?
Og hva skjer hvis man en dag får to unger? Ordet på gatene sier at det er tre ganger så mye arbeid med to unger.
:-)