jafro.org

På tross av dårlig vær og dårlig oppmøte var det svært inspirerende å spille på Bakhagefestivalen. Derfor har vi satt opp en helt ny profil på Myspace som reflekterer navneendringen, http://www.myspace.com/ecapitoband. Her ligger det også noen helt ferske låter. Ta nå en liten lytt.

È Capito (tidligere The Necktie Party) spiller på Bakhagefestivalen på Danmarksplass lørdag den 21. juni. Dette blir første offisielle konsert etter at vi skiftet navn (wow!). Fremdeles har vi en ferdig mastret plate som vi venter på å få platekontrakt på, så vi trenger all den støtte vi kan få. Folk som jubler, danser, kaster øl og truser. Alt mottas med takknemlighet.

Det koster bare 100,- for 1-dagspass, og vi er satt opp til å spille ca. 2130. Så hvis du bor i Bergen og leser dette, så finnes det ingen unnskyldning.

Plutselig var det søndag, og jeg har hatt pappaperm i allerede en uke. Pappapermisjon har så langt vært en fin og litt selvmotsigende kombinasjon av å ha fri, og stå opp grytidlig og følge strenge rutiner mht. spise- og sovetid for Maja.

På en måte skal jeg gjøre noe av det samme som Maren har gjort nå i snart 9 måneder, men på en annen måte er det jeg gjør helt annerledes. Maja har forandret seg så mye i det siste. På noen måter er Maja enklere nå enn før. Hun forstår mer, og er ganske hjelpsom når man skal kle henne og ta henne med ut på tur. På den annen side er hun mer krevende en noensinne. Denne siste uka har hun lært seg å krabbe fort, å reise seg oppetter ting, og å putte alle små ting i munnen. En utrolig, men litt uheldig, kombinasjon av fysiske egenskaper, som gjør at man ikke kan ta øynene fra henne.

En annen egenskap som har blitt mer tydelig i det siste, er Majas frie vilje. Hun vil f.eks. ikke spise- eller drikke på kommando. Hun kan sitte på fanget mitt og nekte å drikke lunken melk fra tåteflaske – men når jeg sette henne ned på gulvet, kravler hun rundt og spiser lodotter og hybelkaniner.

Den første uka i permisjon føles, på tross av mange meningsløse handlinger fra Majas side, som en meget fin tid. Jeg ha nå fem uker igjen, hvor jeg skal fortsette å tusle rundt i Trondheim med Maja, og ha minst mulig sideprosjekter ellers. Det er veldig koselig, og særdeles meningsfylt. Neste gang (ev.) skal jeg ha større andel av permisjonen.

For tiden står sola opp med stor bravur. I natt satte jeg på et time-lapse-opptak, med et par polariserte solbriller foran webkameraet.

Skulle veldig gjerne ønske meg kamera med bedre oppløsning, selv om Youtube ikke yter originalen rettferdighet. Ellers trenger jeg et enda sterkere filter enn et par solbriller, slik at solen blir enda mindre glorete. En 7-lags solfilm ville nok gjort susen.