Er dataprogrammer konkrete verktøy?

I forbindelse med at jeg foreleser eller utfører intervju til avhandlingen, hender det at jeg må posisjonere programvareproduksjon i forhold til kunnskapsproduksjon (som f.eks. foregår ved universiteter/høyskoler). Da argumenterer jeg for at programmene i seg selv må anses som konkrete verktøy, selv om man ikke kan ta på programmene direkte. En kalkulator er en avansert versjon av en kinesisk kuleramme, og et tekstbehandlingsprogram er en avansert versjon av en skrivemaskin. Kunnskapen om hvordan man skal benytte dette konkrete verktøyet, er derimot flytende og uhåndgripelig.

Når det kommer til kildekoden, eller oppskriften til programmene, kan man snakke flere fellesnevnere. Kunnskapsproduksjonen er kumulativ, den bygger på tidligere kunnskapsarbeider. Det samme kan sies om produksjon av kildekode, som må skrives i forhold til allerede eksisterende programvare og tilgjengelige biblioteker. Produksjonen av kunnskap er også distribuert mellom flere gjennom referansesystemer, dette gjelder også de aller fleste programvareprosjekter, spesielt innenfor fri programvare-utvikling. Begge må forholde seg ulike tradisjoner og ulike syntakser, og det finnes alltid flere løsninger. Og tilslutt, både kildekode og kunnskapsproduksjonen i form av artikler/papers/bøker er i praksis veldig lett å dele digitalt.

Selv om fellestrekk til kunnskapsproduksjon, eller produksjon av åndsverk, er der på kildekode-nivå, må dataprogrammer likevel forstås som konkrete. Programmene løser konkrete problemer, og gjør det mulig å utføre oppgaver på måter som ikke hadde vært mulig uten det digitale.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

3 kommentarer om “Er dataprogrammer konkrete verktøy?”

  1. Kan anbefale antropologen André Leroi-Gourhan som skrev om menneskehåndens evolusjon og menneskets forhold til verktøyene og mediene sine i Le geste et la parole på 60-tallet, tror jeg. Han mente noe sånt som at utviklingen fra å kunne ta på til ikke lenger å kunne ta direkte på redskapene, før eller siden ville medføre en «håndens regresjon»—vi kjenner ikke lenger mediene våre. Veldig interessant medielesning, synes jeg :)

  2. Gesture and Speech på engelsk. Og jeg er definitivt enig i at dataprogrammer kan kalles konkrete verktøy, muligens bare i en meget avansert utgave (liker vi å tro hvert fall…).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *