jafro.org

En soldat kommer inn i rommet, grønn uniform og beret. Med seg bærer han et sammenrullet teppe. Teppet blir rullet ut på gulvet, og inni er det et AG-3-gevær. Soldaten setter seg på kne, flekser fingrene.

Et positivt trekk ved samtiden er at det finnes åpenhet for å snakke og diskutere tidligere tiders tabuer. Diskursen jeg snakker om foregår ikke de ukentlige sex/samlivs-artiklene hos tabloidene, men i fine fargerike bøker – for barn.

Senter for Antisemittisme har et ganske interessant nettsted med “Fakta-sider”, lenker til lo-fi videoer, bilder m.m. Nettstedet er et utilslørt dokument av ufiltrerte argumenter som israelere kan bruke for å rettferdiggjøre en massakre som Gaza-offensiven 2008-2009. Hvis dette nettstedet inneholder noenlunde den samme informasjonen som israelere flest får tilgang på, gjennom barneårene, skolevesenet og tre års tvungen militærtjeneste, synes jeg ikke det er rart at majoriteten av det israelske folket støtter offensiven. For her er det ikke mye rom for kritisk sans.

Ph.D.-kandidater og andre som sitter mye i ro inne på et kontor, bør rett og slett ta seg fri innimellom bare for å løpe.

Når man spiller i band, kan det noen ganger ta ganske lang tid mellom hver gang det skjer noe. De musikalske idéene hoper seg opp, og man har ikke tid til å gjøre alt man egentlig har lyst til, før man blir gammel. Opptak fra 2006 og 2007 ligger enda upubliserte/uferdige, og etter hvert som forpliktelser og andre hobbyer tar mer og mer tid, blir det lange kreative pause uten at band X og Y klarer å møtes og gjøre ferdig opptakene. I disse pausene slutter jeg å helt å komponere. Hvorfor lage noe hvis jeg ikke har mulighet til å spille det inn før om 2 år? Slik tenker jeg.

Men nå på nyåret bestemte jeg meg for å prøve et lite prosjekt. Nemlig: Å lage noe lettvint, noe jeg kunne sysle litt med noen dager, og så publisere fort. Noe uambisiøst. Håper noe setter litt pris på det.