Jan Frode Haugseth

Det har lenge vært de tra­di­sjo­nelle mediene som set­ter dags­or­den, og poli­ti­kerne har måt­tet for­holde seg til denne enten de ønsker det eller ikke. Tab­lo­ide aviser og tab­loid TV kan være med å bygge en poli­tisk iden­ti­tet gjen­nom en hel kar­riere, men de også raskt rive denne ned igjen. Den kan­skje største utford­rin­gen for moderne poli­ti­kere i dag er å opp­rett­holde tro­ver­dig­he­ten gjen­nom en lang kar­riere. Det siste året har sta­dig flere poli­ti­kere begynt å bruke Twitter.Her er det bare det umid­del­bare og aktu­elle som gjel­der. Man kan si mye om dette i et medie­makt­per­spek­tiv, f.eks. er det lite som tyder på at Twit­ter kan bidra til at poli­tik­ken får et mer lang­sik­tig per­spek­tiv, noe som er sårt til­trengt i en tab­loid og navle­be­sku­ende medie­hver­dag. Men med Twit­ter har i det minste poli­ti­kerne et medium hvor de i noen grad kan sette sin egen dags­or­den — uten at tab­lo­i­dene er med og sty­rer, og de kan poten­si­elt nå ut til nye vel­gere ved å bruke smarte hash-tagger og følge litt med.