Nuet

Av og til tar jeg meg selv i å leve som i en strøm av hendelser. Det føles som om selve meningen er å komme seg fremover i tiden, fram til nye mål og forbi. Jeg har mye jeg gleder meg til, viktige ting å gjøre. Noen hendelser i nær framtid, som jeg gleder meg til:

  • Skal løpe mandag, føttene trenger å  få hvile seg i helga.
  • Bandet ècapito skal ta opp noen låter til neste helg.
  • Datamaskinen min cortado MÅ ha ny harddisk. Den nye fra sist høst støyer urovekkende mye og har blitt treg. Kan og bør vente til ferien.
  • Er snart halvveis i stipendiatperioden på NTNU, før da skal førsteutkast til artikkel 1 være ferdig.

Men så blir jeg rykket tilbake til nåtiden. Jeg sitter på et pledd ute, grillen snart varm, datteren min løper rundt meg i ring og ler. Også tenker jeg at dette er nå, og at det er jo dette som er det egentlige livet. Alle planene, og hele den forpeste kalenderen er bare støy i nåtiden. Spole fram litt, jeg nyter en kald Hansa og skriver en spontan bloggpost. Maskinene suser lavt i bakgrunnen, vasker opp for meg.  Maren skriver på masteroppgaven her på siden av meg. Dette er livet mitt, og det er alt som er og jeg troor ikke jeg kan ha det bedre.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

2 kommentarer om “Nuet”

  1. Lever jeg?

    Dagene kommer og går,
    men hvorfor sier jeg ikke adjø til dem?

    Tidstyvene står i kø,
    jobb, data, TV, avtaler, telefonen ringer.

    Dagene er som en forbipasserende på gata,
    det er bare så vidt jeg når å si hei.

    Jeg eksisterer,
    jeg er effektiv og rasjonell, men lever jeg?

  2. Flere fedre jeg kjenner har glemt å utforske papparollen sin, og klart å komme seg unna en del av pliktene som er rundt denne. Dette var vel noe av bakgrunnen for det jeg skrev.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *