Småunger og mediebruk – del 1

Det er ikke nok å tulle, synge, kile og bysse lenger. Nå må jeg tenke gjennom konsekvensene av det jeg gjør. Jeg må for eksempel ta aktivt stilling til, og forsøke å bygge opp under, hva jeg mener er sunn mediebruk. Her gir jeg to eksempler på hva jeg mener er sunn og usunn mediebruk.

Sunn mediebruk: Vi har f.eks. brukt Youtube for å søke på filmsnutter av dyr. Datteren min skjønte fort det interaktive aspektet. Hun sier et dyrenavn hun kan, og så ser vi en film med det dyret mens vi prater om kjennetegn eller hva dyret gjør. Morsomt for begge, og jeg har funnet ut at vi teoretisk sett kan fortsette med dette fram til hun blir voksen uten å gå tom for verken dyr eller filmer.

Usunn mediebruk: Datteren min har også oppdaget NRK Super, og hun er relativt glad i Drømmehagen. Hvis hun er sliten etter barnehagen ser hun gjerne en helt episode gjennom – hvis hun får lov. Jeg synes det er greit med litt Drømmehagen, men tror det er viktig å prate aktivt med henne om det vi ser og det figurene gjør. Dette har imidlertid vist seg vanskelig å følge opp i praksis, for det er umulig for meg å holde meg våken gjennom en hel episode.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

15 kommentarer om “Småunger og mediebruk – del 1”

  1. Er helt enig i usunn/sunn-kategoriseringen. Og jeg er helt enig i at det er fordømt vanskelig å holde seg våken under Drømmehagen. Jeg lurer på hvordan andre foreldre klarer det?

  2. Før jeg måtte slå av, og komme meg vekk. Jeg var i humør til å bare sitte å stirre på boksen en stund, var noen halvinteressante programmer, så så jeg at Drømmehagen begynte på NRK Super, husket at det ble nevnt her, og begynte å se. Først var det en sær blanding av stop-motion og dataanimasjon, så viste de et lite tog, men med en kameravinkel som kan gjøre folk svimmel, så begynte de å telle kongler. Da var det nok.

  3. Duh, her er det en ting jeg stusser over.

    youtube høres jo konge ut for barn. Fint for eldre også har jeg forstått.

    Drømmehagen har jeg aldri sett. Men hvorfor føler du at du må aktivisere Maja mens hun ser på tv? Småbarn løper hele dagen og oppholder seg i et utrolig støyende miljø. Hun må jo være like kjørt som oss på slutten av en lang dag (om ikke mer). Jeg kan riktignok bare snakke for meg selv, men jeg synes det er innmari deilig å bare glane på de fargerike bildene som flimrer forbi når jeg er sliten. Kanskje har det en plussverdi at dere sammen prater gjennom et program, men er det virkelig «usunt» dersom dere ikke gjør det?

  4. Ahem. Du har et godt poeng, og Maja ser da også noen ganger ut til å nettopp være kjørt, som du sier, hun sitter bare og glaner på TV-en uten mimikk. Det orker jeg ikke å se på, samtidig blir hun sint og vrang hvis hun til slutt fikk lov å se TV, og vi bare slår av igjen med en gang.

    Diverse kilder sier at barn under tre ikke har forutsetning for å forstå tegnefilmer og lignende. Hvis ikke ting er tilpasset de aller minste skjønner de ikke konseptet med klipping, scener, de får visstnok ikke med seg sammenhegen. Aktiviseringsbehovet mitt kommer vel fra nettopp dette, at vi gjennom om å prate og snakke om det kan samle det vi ser i en slags helhet, at det i hvert fall ska gi _litt_ mening for henne. Da er det liksom greit at hun får se litt TV. Må innrømme at jeg synes det er litt koselig å se TV sammen med henne også, de gangene jeg klarer å holde meg våken da.

    Men skjønner at det tidvis kan virke plagsomt, jeg må sikkert passe meg for å ikke være for heseblesende og masende.

  5. Hehe, akkurat det er vel kanskje en forelders lodd her i livet (mas).

    Forresten har jeg hatt gleden av å møte deres fortryllende datter både søndag og mandag, og jeg må si (som jeg sa til Maren) at hun virker innmari smart!

    Jeg forstår motivene dine for å ønske læring inn i leken, det er fint med nytte på kjøpet. Sjokomelk med vitaminer, liksom. Og kanskje skal jeg passe meg litt for å trampe i salaten. Men det er godt med bare sjoko også.

  6. Jeg har så langt satt veldig pris på synspunktene dine, hadde ikke falt meg inn at hennes TV-bruk ligner det du beskriver som rekreasjon. Tror jo egentlig ikke det går an for så små, jeg klarer heller ikke å rekreere selv foran en TV. Skal dog ta med meg tanken videre.

  7. Mor til to her – Vår minstemann er nå fjorten måneder. Han ser lite på TV, men noen ganger har vi rett og slett slått oss ned i sofaen med ham og sett på TV. Jeg oppfatter det som at det han ser først og fremst er bevegelser, farger, noen ganger kjenner han igjen ting som et dyr som han responderer på – men en historie hverken ønsker eller tror jeg at han kan få med seg (vet at han er litt mindre enn deres Maja, men likevel).

    Eldstemann blir ni i august. Hun ser også lite på TV nå i sommerhalvåret, det er mye mer interessant å være ut og sykle eller spille fotball, og vi kommer nok til å gå en del i stallen etterhvert også, ikke bare en gang i uken som vi har gjort til nå.

    Hun likte Mummi da hun var liten. Som i fra omtrent halvannet år og oppover. Mummi var koselig. Og jeg liker Mummi, det er koselig. Drømmehagen tror jeg ikke jeg har sett, men fra hva jeg ser på Wikipedia kjører de omtrent samme konseptet som Teletubbiene? Samme målgruppe ihvertfall.

    Min klare mening er ihvertfall: Du og din kone/samboer er så intelligente og reflekterte mennesker (jeg vet at din kone/samboer er intelligent og reflektert, og da må nesten du også være det :-) ), ihvertfall – OM Maja skulle se litt TV uten at dere snakker med henne om det, så er det overhodet ikke skadelig. Hun har dere som sin trygghet i livet, og det er det viktigste. Bare husk at noen ganger er det helt greit at ting ikke henger sammen og man ikke har svar, for det kommer man alltid til å oppleve… Like greit å lære det tidlig at sånn er det av og til.

    Jeg tror at det er unødvendig å prate Maja gjennom Drømmehagen – men at det er fint om dere gjør det så lenge Maja ikke blir lei av forklaringer og egentlig bare vil slappe av litt og ta inntrykkene som de er og ikke gjøre noe mer ut av dem. Men det vet dere best som er foreldrene, hva hun trenger :-)

    1. Du har flere gode poenger. Skal ikke uttale meg om jeg er intelligent/reflektert i dag – takk for komplimentet. Men jeg tilbragte i hvert fall store deler av tween-årene på å ligge å se på «amerikansk» wrestling, James Bond og kabel-TV i en lyseblå sakkosekk mens jeg spiste ostepop og stratos. Alene på rommet mitt (enebarn fram til jeg var 12). I den grad det er håp for meg, så er det vel håp for datteren også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *