Musikk nok til alle

Faksimile BT 7.6.2009.
Faksimile BT 7.6.2009.

Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Sondre Båtstrand svartemin kronikk i BT den 4. juni. Dessverre legger ikke BT debatten vår ut på nettet, men her mitt svar til Båtstrand.

Ingress: Jeg håper legaliseringsdebatten etter hvert kan handle om hvordan vi tar vare på det musikkmangfoldet vi har fått, heller enn hvordan vi raskest mulig kan opprette subsidier for en monopolisert bransje.

Sondre Båtstrand fra miljøpartiet De Grønne hevder i en kommentar at overvåkningsslovverket blir innført nå, og at vi dermed ikke har tid til å vente med å legalisere og kompensere fildeling. Poenget i min kronikk (BT 25. mai) var at musikkproduksjonen ikke er truet. Likeledes vil jeg her understreke at konseptet med ulovlig fildeling heller ikke er truet.

Vi har i de siste årene sett svært mange eksempler på at rettighetshaver-organisasjoner tilknyttet platebransjen har forsøkt å kontrollere og stoppe den ulovlige fildelingen av musikk. En stund hadde mange CD-er såkalt kopisperre, en løsning som ble forlatt i 2007. International Federation of the Phonographic Industry (IFPI) har forgjeves forsøkt å tvinge fram blokkering av The Pirate Bay gjennom nasjonale dns-filter, og advokatfirmaet Simonsen har uten suksess sendt ut krav til nett-tilbyderne om å få utlevert identiteten til fildelere. Alle tiltak har så langt feilet. Ingen har så langt blitt tiltalt for å ha delt musikk ulovlig i Norge, og jeg tror heller ikke at det kommer til å skje. Nå har vi altså til slutt fått noen lovlige distribusjonskanaler som Itunes og Spotify, og jeg tror at hvis disse får lov å virke i noen år, kommer krampetrekningene i platebransjen til å gi seg.

Jeg er helt enig med Båtstrand i at dagens åndsverkslov er dårlig tilpasset den digitale virkeligheten, men her gjelder det å trå forsiktig. De nøklene Tono og Gramo bruker for å fordele kompensasjon for offentlig fremføring er grunnleggende urettferdige. Artister som spilles av på studentradioene får f.eks. ingen kompensasjon i dag, selv om de har inngått Tono-avtale. Før vi begynner å tenke på legalisering, må vi fikse det eksisterende systemet først. Det er mulig at det var tekniske begrensninger som førte til at Tono og Gramo valgte å ikke ta hensyn til hva de små radiostasjonene spiller. I dag er det imidlertid ingen teknisk utfordring å lage et elektronisk rapporteringssystem hvor små og store radiostasjoner registrerer seg med egen PID, og automatisk sende spillelistene sine til rettighetsforvalterne.

En rettferdig fordelingsnøkkel bør dessuten være utformet slik at den motvirker monopoltendensene som vi så i platebransjen på 90-tallet. Inntektene bør dermed fordeles slik at de små artistene får mer pr. avspilte låt, enn de større. Selvsagt må det fremdeles lønne seg å spilles av 2 000 000 ganger i forhold til 200 000 ganger – men en kurve som gir større utslag for de små, er et viktig kulturpolitisk trekk som kan stimulere fortsatt mangfoldig musikkproduksjon. Hvis man får på plass et godt og rettferdig system for de små radiostasjonene, kan dette teknisk sett utvides til å omfatte fildelingsnettverk ved en eventuell legalisering på lengre sikt. Men vi er ikke helt der enda.

Fildelingsdebatten har vært dominert av krefter med hovedsakelig økonomiske interesser. Oppkjøp og monopoltendenser førte til at bare fem enorme plateselskap kontrollerte over 90 % av musikkmarkedet globalt i 1998 – musikkfildelingens spede begynnelse. Når BMG ble kjøpt inn i Sony i 2004 ble dette tallet redusert til fire. Jeg håper debatten nå kan spores over i retning av hvordan vi kan ta vare på det musikkmangfoldet vi har fått, heller enn hvordan vi raskest mulig kan opprette subsidier for en monopolisert bransje.

Den opprinnelige tittelen var Hvordan ta vare på musikkmangfoldet? Jeg har endret noe på ingressen (formulert av BTs desk, slik at denne får en betydning i tråd med resten av teksten).

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

En kommentar om “Musikk nok til alle”

  1. Jeg er også interessert i hvordan dette vil utvikle seg.

    Når du skriver om hvordan radio-betalingen fungerer, da tenker jeg heller slik: Hvorfor skal musikere få betalt for å spilles på radio? Det er jo reklame! Og med så mye musikk som finnes i verden, er det heller konkurranse om plass, enn musikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *