Eniro: En seier for engasjement – ikke personvern

Eniro la ut brukernes fødselsdato til telefonkatalogen.no for noen dager siden, noe som vakte massive protester på twitter-kanalene #eniro og #enirofail. Jeg er også interessert i personvern, og har årlig en hel forelesning viet til temaet på bacheloremnet SOS1006 mediesosiologi ved NTNU – men jeg må si at Enirosaken har ikke engasjert meg spesielt. Verken fødselsdatoen eller personnummeret er fortrolig informasjon, og folks fødselsdatoer ligger da uansett publisert mange andre steder på nettet. Det eneste litt morsomme i Eniro-saken var etter min oppfatning da Olav Torvund la ut e-post-adressene og mobiltlf-nummeret til to av Eniro-direktørene med oppfordring om å sende dem hilsninger. Antakelig var det private henvendelser som førte til at Eniro i formiddag fjernet fødselsdatoene? Man skal ikke kimse av effekten av rundt 2000 personlige henvendelser iløpet av en kveld.

I Enirosaken har folk vist et voldsomt engasjement. Anders Brenna synes det er rart at ikke folk skjønner at personvernet også er truet på andre måter, og etterlyser engasjement i sin #krevsvar-knagg (med utgangspunkt i et krav om få innsyn i den hemmeligholdte dommen i Stavanger tingrett). Personlig synes jeg folk har viet #krevsvar relativt mye oppmerksomhet. Det finnes personvernsaker som har fått langt mindre oppmerksomhet, f.eks. fornyelsen av konsesjonen til Simonsen om å overvåke fildelingsnettverk (som faktisk lå til grunn for overvåkningen bak #krevsvar-dommen). På Twitter har det vært nesten helt stille om konsesjonsfornyelsen.

For å sette det litt på spissen: Personvern er viktig, og i noen historiske tilfeller har det handlet om liv eller død. I mellomkrigstiden var det faktisk en rubrikk for å registrere etnisitet på Televerkets radiolisenser. Da nazistene kom til makten ble lisensregistrene et utgangspunkt for å finne ut hvem som var jøder, og det var lett å iverksette arrestasjoner og etterhvert deportasjon. Registrene førte til at 50 % av jødene i Norge ble arrestert og deportert – langt flere enn i Danmark, hvor det ikke fantes slike register.

Hva kunne nazistene funnet ut hvis de hadde tilgang til å søke i historiske arkiv av e-posten til folk? Google har i dag potensiell tilgang til et representativt utvalg av den vestlige befolkningens e-post gjennom Gmail, og de har teknologien for å håndtere denne mengden av informasjon på en overkommelig måte. Det er greit at Google håndterer personvern på en grei måte idag – men vi vet faktisk ikke hvem som vil eie eller få makt over Gmail-arkivene (eller ev. kopier) om noen år. Vi kan ikke garantere at Gmail-arkivene aldri vil kunne bli utnyttet i ond hensikt. Men kommer noen av oss til å slutte å bruke Gmail av den grunn? Neppe, og sikkert ikke jeg heller.

Eniro måtte vike til slutt, men fødselsdatoene ligger fremdeles åpent tilgjengelig mange steder på nettet. I Enirosaken ble det et seier for engasjementet i sosiale nettverk, men ikke for personvernet for øvrig.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

3 kommentarer om “Eniro: En seier for engasjement – ikke personvern”

  1. Jeg ble hoppende forbanna på Eniro fordi jeg følte de misbrukte mine data, fordi jeg selv vil bestemme hvor jeg legger det ut. Og fordi f eks min mor og far som ikke har tilgang til nett, ikke kan verne seg mot det. Og fordi det å registrere seg for å fjerne det var heftet med betingelser. Det er et greit prinsipp at man skal spørres først og aktivt samtykke. Det prinsippet er viktig i denne sammenheng.

    Når det gjelder personvern som sådan, er det en mye større og langt mer alvorlig sak. Men det er litt friskt å forvente at «folk flest» klarer å sette seg inn i #krevsvar-saken, eller skjønne konsekvensene av det digitale samfunnet. De fleste er brukere, men det er ingen opplæring noe sted i å forstå det en relativt liten tekno-elite har kunnskaper om. Derfor var engasjementet i Eniro-saken viktig som symbolsak. Kanskje flere begynner å følge debatter om personvern, kanskje flere begynner å skjønne at dette faktisk angår oss alle. Så det er ikke «bare» engasjementet som har vunnet – det er gitt en åpning for økt forståelse. Hurra! Håper riktig mange av de med stor kunnskap nå ser muligheten til å formidle den på en god måte.

  2. Jeg synes det er interessant at ved å gjøre et tema «enkelt nok» – slik at «mange nok» forstår det, kan man få ting til å skje. For øvrig er jeg helt enig med deg, håper denne åpningen nå kan brukes til noe fornuftig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *