Eniro: En seier for engasjement – ikke personvern

Eniro la ut bru­ker­nes fød­sels­dato til telefonkatalogen.no for noen dager siden, noe som vakte mas­sive pro­tes­ter på twitter-kanalene #eniro og #eniro­fail. Jeg er også inter­es­sert i per­son­vern, og har årlig en hel fore­les­ning viet til temaet på bachelorem­net SOS1006 medie­so­sio­logi ved NTNU – men jeg må si at Eniro­sa­ken har ikke enga­sjert meg spe­si­elt. Ver­ken fød­sels­da­toen eller per­son­num­me­ret er for­tro­lig infor­ma­sjon, og folks fød­sels­da­toer lig­ger da uan­sett pub­li­sert mange andre ste­der på net­tet. Det eneste litt mor­somme i Eniro-saken var etter min opp­fat­ning da Olav Tor­vund la ut e-post-adressene og mobiltlf-nummeret til to av Eniro-direktørene med opp­ford­ring om å sende dem hils­nin­ger. Anta­ke­lig var det pri­vate hen­ven­del­ser som førte til at Eniro i for­mid­dag fjer­net fød­sels­da­to­ene? Man skal ikke kimse av effek­ten av rundt 2000 per­son­lige hen­ven­del­ser ilø­pet av en kveld.

I Eniro­sa­ken har folk vist et vold­somt enga­sje­ment. Anders Brenna synes det er rart at ikke folk skjøn­ner at per­son­ver­net også er truet på andre måter, og etter­ly­ser enga­sje­ment i sin #krev­svar–knagg (med utgangs­punkt i et krav om få inn­syn i den hem­me­lig­holdte dom­men i Stav­an­ger ting­rett). Per­son­lig synes jeg folk har viet #krev­svar rela­tivt mye opp­merk­som­het. Det fin­nes per­son­verns­a­ker som har fått langt mindre opp­merk­som­het, f.eks. for­ny­el­sen av kon­se­sjo­nen til Simon­sen om å over­våke fil­de­lings­nett­verk (som fak­tisk lå til grunn for over­våk­nin­gen bak #krevsvar-dommen). På Twit­ter har det vært nes­ten helt stille om konsesjonsfornyelsen.

For å sette det litt på spis­sen: Per­son­vern er vik­tig, og i noen his­to­riske til­fel­ler har det hand­let om liv eller død. I mel­lom­krigs­ti­den var det fak­tisk en rubrikk for å regist­rere etni­si­tet på Tele­ver­kets radio­li­sen­ser. Da nazis­tene kom til mak­ten ble lisens­re­gist­rene et utgangs­punkt for å finne ut hvem som var jøder, og det var lett å iverk­sette arresta­sjo­ner og etter­hvert depor­ta­sjon. Regist­rene førte til at 50 % av jødene i Norge ble arres­tert og depor­tert – langt flere enn i Dan­mark, hvor det ikke fan­tes slike register.

Hva kunne nazis­tene fun­net ut hvis de hadde til­gang til å søke i his­to­riske arkiv av e-posten til folk? Google har i dag poten­si­ell til­gang til et repre­sen­ta­tivt utvalg av den vest­lige befolk­nin­gens e-post gjen­nom Gmail, og de har tek­no­lo­gien for å hånd­tere denne meng­den av infor­ma­sjon på en over­kom­me­lig måte. Det er greit at Google hånd­te­rer per­son­vern på en grei måte idag – men vi vet fak­tisk ikke hvem som vil eie eller få makt over Gmail-arkivene (eller ev. kopier) om noen år. Vi kan ikke garan­tere at Gmail-arkivene aldri vil kunne bli utnyt­tet i ond hen­sikt. Men kom­mer noen av oss til å slutte å bruke Gmail av den grunn? Neppe, og sik­kert ikke jeg heller.

Eniro måtte vike til slutt, men fød­sels­da­to­ene lig­ger frem­de­les åpent til­gjen­ge­lig mange ste­der på net­tet. I Eniro­sa­ken ble det et seier for enga­sje­men­tet i sosiale nett­verk, men ikke for per­son­ver­net for øvrig.

Del gjerne videre

    3 kommentarer

    • Jeg ble hop­pende for­banna på Eniro fordi jeg følte de mis­brukte mine data, fordi jeg selv vil bestemme hvor jeg leg­ger det ut. Og fordi f eks min mor og far som ikke har til­gang til nett, ikke kan verne seg mot det. Og fordi det å regist­rere seg for å fjerne det var hef­tet med betin­gel­ser. Det er et greit prin­sipp at man skal spør­res først og aktivt sam­tykke. Det prin­sip­pet er vik­tig i denne sammenheng.

      Når det gjel­der per­son­vern som sådan, er det en mye større og langt mer alvor­lig sak. Men det er litt friskt å for­vente at “folk flest” kla­rer å sette seg inn i #krevsvar-saken, eller skjønne kon­se­kven­sene av det digi­tale sam­fun­net. De fleste er bru­kere, men det er ingen opp­læ­ring noe sted i å for­stå det en rela­tivt liten tekno-elite har kunn­ska­per om. Der­for var enga­sje­men­tet i Eniro-saken vik­tig som sym­bol­sak. Kan­skje flere begyn­ner å følge debat­ter om per­son­vern, kan­skje flere begyn­ner å skjønne at dette fak­tisk angår oss alle. Så det er ikke “bare” enga­sje­men­tet som har vun­net — det er gitt en åpning for økt for­stå­else. Hurra! Håper rik­tig mange av de med stor kunn­skap nå ser mulig­he­ten til å for­midle den på en god måte.

    • Jeg synes det er inter­es­sant at ved å gjøre et tema “enkelt nok” — slik at “mange nok” for­står det, kan man få ting til å skje. For øvrig er jeg helt enig med deg, håper denne åpnin­gen nå kan bru­kes til noe fornuftig.

    Legg igjen en kommentar

    Din epostadresse vil aldri bli delt med andre.Obligatoriske felt er merket med *