IFPI og støttespillere tok i går ut en midlertidig forføyning mot Telenor for å tilrettelegge for fildeling [1][2][3][4]. Jeg skrev hovedoppgave om argumentasjonen rundt endringen av åndsverksloven i 2003–2005, og slår fast at IFPI og tilknyttede organisasjoner ikke har utviklet sin argumentasjon siden den gang. Rettighetshaverne benytter seg av en patriarkalsk argumentasjon hvor forbud og straff er både veien og målet. I patriarkalsk argumentasjon forutsettes en patriark eller et overhode som vet hva som er riktig for de andre, og som bestemmer alt – gjerne på tvers av de andres ønsker.
I den forbindelse har jeg godt nytt. De som stiller seg bak patriarkalske strategier i Internettsamfunnet vil aldri kunne lykkes. Patriarkalske styresett har historisk sett aldri stått svakere, og denne typen retorikk står i opposisjon til delekulturene som har oppstått på nett. IFPIs argumentasjon er så lite tilpasset virkeligheten at forføyningen ikke kan sees på som noe annet enn et PR-jippo.
DNS-filtrering, som er teknologien bak IFPIs filtreringskrav, er svært enkel å omgå, og uansett finnes det så uendelig mange andre måter å dele filer på (se også beta-testing av Ipredator). Faktisk har ikke IFPI gjort noe konstruktivt for debatten siden 2003, og omsetningen for bransjen har da også bare sunket drastisk siden den gang.
Det viktig å huske at selv om IFPI og støttespillere lever i steinalderen hvor klubbe var blant de viktigste verktøyene, har mange andre produsenter og rettighetshavere skjønt poenget. IFPI har langt færre støttespillere i dag enn de hadde i 2003. Vi begynner å få gode løsninger for lovlig distribusjon av musikk som Spotify, Itunes og Telenors egen butikk. Hvis disse får være i fred for forføyninger og legalisering, vil disse kunne utvikle seg og bli gode.
PR-jippo, skremsel, advokatene er de eneste som tjener på dette. Bumerangen kommer snart tilbake,
Er det virkelig mulig å skyte seg selv i foten med så stort gevær? Skruplene mine mot å laste ned skrumper for hver dag, og terskelen for kontraktstørrelsen til musikerne (dvs hvor “stort” evt bandet er) minker ettersom de har vært dumme nok til å alliere seg med denne nydelige bransjen.