Du setter dagsorden

Kom­men­tar i dagens Aften­pos­ten. Lig­ger også hos Aften­pos­ten.

I det siste har debat­ten pågått sterkt om FRP og kul­tur­kamp på Twit­ter. Avis­re­dak­tø­rene enga­sje­rer seg og dis­ku­te­rer med hver­andre og andre inter­es­serte. Har Twit­ter end­ret mulig­he­tene for å delta i den offent­lige debat­ten? Denne kom­men­ta­ren ble til som et resul­tat av at jeg utford­ret debatt­re­dak­tør Knut Olav Åmås, som jeg føl­ger på det sosiale mediet Twit­ter, om han var vil­lig til å skrive eller trykke noe som pro­ble­ma­ti­serte tra­di­sjo­nelle medier og makt her på debattsidene.

Redak­sjo­nene opp­ford­rer leserne til å for­holde seg kri­tisk til sosiale medier. Vil vi noen gang få se samme type omsorg i for­hold til de tra­di­sjo­nelle mediene? I mot­set­ning til blog­gere og tvit­rere, påbe­ro­per avis– og TV-mediene seg å beskrive og for­midle vir­ke­lig­he­ten. Men det er ytterst sjel­dent at redak­sjo­nene pro­ble­ma­ti­se­rer sin egne suve­rene makt til å defi­nere hva som inn­går i denne virkeligheten.

Redak­sjo­ner er port­vak­ter, som bestem­mer hvem som skal få komme til orde i f.eks. en debatt. Redak­sjo­nens kri­te­rier for utvel­gelse er ofte skjulte for leserne, noe som gjør at det kan være vans­ke­lig for folk å delta med egne menin­ger i debat­ten. Enkelte menin­ger hol­des bevisst vekk, og leserne får aldri en over­sikt over hvilke.
På samme måte er selve kri­te­ri­ene for nyhets­ut­val­get og vink­lin­gen sjel­den dis­ku­tert offent­lig. Er det bare redak­sjo­nene som bestem­mer hva som skal være på dags­or­den? Nei, eiere og annon­sø­rer har også mye de skal ha sagt. Og uan­sett kan penge­sterke orga­ni­sa­sjo­ner betale PR-byrå for å forme nyhets­sa­ker, og på den måten kjøpe seg redak­sjo­nell omtale i tra­di­sjo­nelle medier (ofte sett på NRK Dags­revyen i for­bin­delse med f.eks. plate– eller boklanseringer).

De tra­di­sjo­nelle mediene gir inn­trykk av å for­midle et tro­ver­dig og sant bud­skap, mens de egent­lig ser­ve­rer en strengt regis­sert vir­ke­lig­het. Jeg tror sosiale medi­ers utbre­delse først og fremst bør for­stås ut fra frust­ra­sjo­nen mange opp­le­ver med tra­di­sjo­nelle medier. Sosiale medier repre­sen­te­rer en alter­na­tiv kilde til kunn­skap, hvor man kan unngå port­vak­tene, og være med å sette dags­or­den selv.

På Twit­ter kan alle som ønsker det pub­li­sere sitt bud­skap med en såkalt knagg (fra engelsk: hashtag). Hvis man vil uttrykke noe i for­bin­delse med høs­tens valg­kamp, slen­ger man på knag­gen #valg09 på sin beskjed. Dette er en garanti for at bud­ska­pet blir lest og vur­dert av flere som er inter­es­sert i det samme (og der­med bru­ker samme knagg). Pos­ter man et godt og inter­es­sant bud­skap, vil det raskt spre seg videre. Ingen andre medier, ver­ken tra­di­sjo­nelle eller “nye” digi­tale medier har hatt denne direkte mulig­he­ten slik den nå mani­fes­te­rer seg på Twitter.

Knag­gene kan bru­kes for å sette dags­or­den uav­hen­gig av andre medier, og dette er noe som i stor grad blir gjort. Da Eniro i juni pub­li­serte folks fød­sels­dag på telefonkatalogen.no uten å ha spurt om sam­tykke, dis­ku­terte twit­ter­fol­ket dette med knag­gene #eniro og #eniro­fail. Kri­tik­ken ble der­med sam­let i en lang og søk­bar tråd, og plut­se­lig var det en som opp­ford­ret alle som var mis­for­nøyde til å sende e-post og SMS til direk­tø­rene i sel­ska­pet. Dagen etter ble fød­sels­da­gene fjer­net fra net­tet. Det å samle denne typen kri­tikk spon­tant og i sann­tid, er et ganske radi­kalt demo­kra­tisk steg i for­hold til at offent­lig­he­ten må gå veien om tra­di­sjo­nelle medier.

Men Twit­ter kan selv­sagt ikke løse alle pro­ble­mer. Mediet har størst spreng­kraft i saker hvor det er lett å la seg rive med og følge strøm­men, og minst hvor det er nød­ven­dig å mobi­li­sere en ster­kere for­stå­else. Per­son­vern har mange pro­ble­ma­tiske aspek­ter som ikke ble viet noe tid på twitter-knaggene, det samme kan sies om Mou­s­avi og det iranske val­get, som også var et hett tema på Twit­ter. Tra­di­sjo­nelle medier er frem­de­les nød­ven­dig for å bidra med tyngre analyser.

Twit­ter vil bidra til å endre måten tra­di­sjo­nelle medier for­hol­der seg til sine lesere på. Dette for­ut­set­ter imid­ler­tid at inter­es­sante per­soner med makt fort­set­ter å være til­stede i debat­tene. Twit­ter vil bli langt mindre inter­es­sant om makt­per­soner – som f.eks. Knut Olav Åmås – slut­ter å svare på spørs­mål eller utfordringer.

Del gjerne videre

    Ingen kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din epostadresse vil aldri bli delt med andre.Obligatoriske felt er merket med *