I dag er det et krav om at offentlige innleide tjenester skal ut på anbud. Tjenesteleverandører kan underby hverandre for å få lov å tegne kortsiktige kontrakter med kommune og stat. Hva dette har å si for kontinuitet og kvalitet på tjenestene (f.eks. rutetilbudet i Hordaland) er i dagens samfunn underordnet det kortsiktige økonomiske aspektet.
For noen år siden hadde venstresida et forslag om at offentlige lederlønninger ikke skulle være høyere enn statsministerens lønn. Forslaget ble raskt skutt ned fra de fleste hold, hovedargumentasjon gikk på at ledere kunne forsvinne til konkurrerende bedrifter i det private.
Ok, men hvorfor kan ikke det offentlige lyse ut offentlige leder- og direktørstilliger etter anbudsmetoden? Hvis metodene er bra nok for offentlige tjenester skulle man tro at det ville fungere fungere for styremedlemmene og lederne. Jeg skulle tro lederne ville blitt bedre om de ikke på forhånd var opptatt av å tjene mest mulig selv.




Spennende tanke. Slik jeg ser det skulle det blitt forbundet med ære/idealisme og jobbe for fellesskapet/offentlige. Jeg synes dette pengefokuset er motbydelig
Det er et paradoks at tjenester skal koste så lite som mulig, mens lederne skal koste mest mulig.
Hva med å legge jafro.org ut på anbud???????????
Er ikke det dette som kalles sosial dumping, ansette de arbeidstagerene som er villig til å ta jobben for lavest pris?
Generelt er vel valg av leder i stor grad avhengig av kandidatenes personlige egenskaper så vel som formell kompetanse, hvor i det bilde ville du vektlagt lønnsforventningene?
Sosial dumping går ut på å tilby dårlige lønns- og ansettelsesvilkår til utenlandske arbeidere, og i effekt stenge ut norske arbeidere (med tariffavtaler). I noen bransjer er dette forbudt ved lov.
Anbud er derimot helt standard praksis i norske kommuner og stat.
Jeg kan ikke se at forventning om f.eks. 1 200 000,- i årsinntekt sier noe om personlige egenskaper eller formell kompetanse i forhold til en person med forventning om 600 000,-.
Annet enn at førstnevnte antakelig har et større personlig forbruk.