IKT-politikk i kommende regjeringsperiode: En ønskeliste

Det er snart stortingsvalg, og forslag om en stafett for å utarbeide en ønskeliste for IKT-politikk i kommende regjeringsperiode har kommet fram på Martin Bekkelunds blogg.

Her er noen punkter jeg synes er viktige for IKT-politikken i kommende periode.

  1. Administrasjons og fornyingsdepartementet har allerede vedtatt god politikk og gode retningslinjer for IKT-bruk ved stat og kommune (se f.eks. referansekatalogen 2.0 og denne anbefalingen om åpne standarder), men det offentlige trenger informasjon og kursing om hva dette betyr i praksis. Selv om alle statlige instanser skal forholde seg til referansekatelogen klarte f.eks. NTNU tidligere i 2009 å lansere et system hvor registrering av fravær, ferier, permisjoner og reiseregninger ikke kan gjøres uten nettleseren Microsoft Internet Explorer.
  2. Det må opprettes et nasjonalt klageorgan som kan behandle brudd med krav og retningslinjer på offentlige IKT-systemer.
  3. Norge trenger å investere mer i Forskning og Utvikling innenfor IKT-sektoren, spesielt på området fri programvare, blant annet for å sikre leverandøruavhengighet og de best mulige offentlige IKT-løsningene i framtiden. Midlene bør kanaliseres gjennom universitetene og høyskolene, fordi jeg tror informatikk-faget trenger mer fokus på åpne lisenser og hva dette egentlig kan bety for samfunnet. Men midlene må også fordeles i noen grad via NFR slik at forskere kan søke om prosjektmidler. Dette er investeringer vi vil få igjen i mangfold senere, siden fri programvare sikrer at man slipper å finne opp kruttet på nytt i hver kommune og fra institusjon til institusjon.
  4. Regjeringen bør også stimulere private aktører til utvikling av fri programvare, siden dette faktisk er utvikling som vil komme staten til gode senere. Skattelette eller offentlig støtte til nasjonale bedrifter som utvikler fri programvare vil kunne stimulere til økt produksjon og økt konkurransedyktighet, og samtidig forhindre at bedrifter (som f.eks. Trolltech/QT Software som ble kjøpt av finske Nokia i 2008) blir solgt ut av landet.
  5. Offentlig informasjon bør i større grad fristilles, men den bør også sikres slik at den forblir fri. Offentlige data bør dermed ha en lisens som krever tilbakelenking til den offentlige instansen informasjonen kommer fra. Når f.eks. SSB i 2010 skal lansere API for å inkludere statistikkobjekter o.l i tredjepart-tjenester, bør  dataene lisensieres på en måte som bidrar til at informasjonen, som det offentlige har betalt for, også vil forbli tilgjengelige for andre. Yr.no oppfordrer til dette, og SSB og andre offentlige instanser bør kreve det samme. Lisensen Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår er et godt eksempel. Da vil det vederlagsfritt være lov å selge tjenester og produkter basert på dataene (f.eks. til markedsføring/næringslivet), men samtidig må tjenestene lenke til SSB, slik at andre får tilgang til dataene på de samme frie vilkårene (se også Thomas Bjørnskaus kommentar). Ønsker man å fristille seg fra lisensen, burde man selvsagt kunne kjøpe tilgang til dette gjennom SSB.
  6. SV har eksperimentert med digital spørretime via Twitter og lignende verktøy. Dette tror jeg kan bidra til å øke kontakten mellom politiker og publikum, og minske politikerforakten. Jeg håper vi får se mer av dette.

Jeg har selvsagt flere forslag, men regner f.eks. med at #krevsvar-punktene vil bli utformet bedre av @abrenna enn av meg selv. Se også Hannemyrs 10 forslag til fornyelse, flere av disse bør være med i en ønskeliste for IKT-politikk.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

3 kommentarer om “IKT-politikk i kommende regjeringsperiode: En ønskeliste”

  1. Et annet ønsker er at ikke ADSL skal brukes som definisjon av bredbånd, slik Høykom gjør nå, ref nylig artikkel om bredbåndsutbygging på tu.no.
    10Mb eller 100Mb bør brukes.

  2. Hei Jan Frode! Bra blogg. Og noe du kan glede deg over, dersom du skulle lure på om blogging har noe for seg: I går havnet dette oppslaget (via semiautomatisk søk i atekst) på fellesmailen i avdeling for IKT og fornying i Fornyings og adminsitrasjonsdepartementet. Det var først når jeg leste det at jeg tenkte det måtte være deg. Så du blir hørt.

    Jeg tror punkt 1 er helt sentralt, men det er en krevende balansegang. For mye overstyring av valg av standarder kan (les: vil) gå ut over lokalt tilpassa og effektive løsninger, og kursing er en middels effektiv styringsform.

    Jeg vil gjerne høre mer om punkt 5, og hva du mener om det.

    Jon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *