Språkformulering i utvikling

Datteren min på to har begynt å fortelle historier fra hva hun foretar seg i barnehagen. Jeg har lyst til å vise et eksempel på syntaksen hun bruker. Det er ikke alltid vi trenger å spørre, hun forteller mer enn gjerne hva hun har holdt på med. Dette gjør hun ved hjelp av setninger med korte sekvenser av repetisjoner, og som gradvis utvikler seg:

Sitte, hånda, ute! Sitte, hånda, ute! Sitte, aua hånda! Sitte aua hånda! Ute, aua hånda! Aua i hånda [navn]. Aua i hånda [navn]. Spise ute, fisk! Spise inne, fisk, sitte! Hoppe, inne, puta! Hoppe, inne, puta! Sitte, inne, tegna! Sitte, inne, tegna!

Av og til blandes det inn ord som vi kanskje ville spart til en senere setning, hvis vi skulle fortalt noe lignende. Det er lett å se at hukommelsen hennes blomstrer, og hun husker så mange inntrykk. Også er muligens språkformuleringssenteret litt underdimensjonert (enn så lenge), og det er helt herlig å høre på.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *