Kneet. The Drama Queen of the body, i følge fysioterapeuten.
I september 2008 deltok jeg på mitt første halvmaraton. Jeg løp på tiden 1.25.42, en god tid som overrasket meg selv like mye som mange av av mine bekjente. Etter dette bestemte jeg meg for å prøve å trene mer systematisk, for å se hvor rask jeg kunne bli. Jeg hadde blitt en ambisiøs amatør-løper, og løp minst 2–3 mil hver uke gjennom hele vinteren.
Sist mai, ikke mange uker etter at jeg publiserte bloggposten om å forebygge kneskader ved løping, fikk jeg ironisk nok store problemer med det ene kneet. Det kom ganske brått, i en relativt bratt oppoverbakke på grusvei. Jeg måtte stoppe helt, og halte/hinke meg opp resten av bakken.
I tiden som fulgte forsøkte jeg de vanlige rådene. Jeg roet ned løpingen noen dager, kjøpte meg nye sko (de jeg hadde begynte å bli svært slitne). Men etter en uke uten intervall eller hard trening var smertene tiltagende, og etterhvert hadde jeg også smerter når jeg ikke løp — dvs. om jeg satt ved skrivebordet (og det gjør jeg naturligvis mye pga. jobben). Det gikk flere uker, og dro til lege/fysioterapeut som fastslo, som jeg mistenkte, at jeg hadde trent på meg patellofemoralt smertesyndrom. Antagelsen om at jeg før eller siden ville ødelegge noe i knærne med løpingen slo til, og jeg kom i klubben over treningsidioter som presterte å trene kroppen i stykker. Ikke bra. Hva nå? Jeg ville i hvert fall ikke legge opp, etter den korte karrieren som løper.
Pasienthåndboka sier:
Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er smerter bak, rundt eller under kneskålen. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig. Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne. PFSS er visstnok en av de vanligste problemene løpere har, og 40 % av alle løpere har det eller har hatt det. I lettere tilfeller kan det være tilstrekkelig å redusere belastningen i ca 3–6 måneder for å bli bra, men det finnes få langtidsstudier av pasienter med PFSS. Hos noen blir PFSS en langvarig lidelse.
Av fysioterapeuten fikk jeg noen øvelser som jeg skulle gjøre 60 ganger om dagen, men samtidig måtte jeg løpe lett annenhver uke for å se om jeg hadde noen framgang. Jeg var ikke så utrolig tøff de første turene rundt omkring på den flate grusbanen i Olsvik. Da det var på sitt verste tålte ikke kneet så mye som 1 km. jogging i halvparten av tempoet jeg vanligvis løp i. Jeg syklet noen turer med høyt sete, for det het seg at dette var bra, men jeg ble vel aldri helt sikker på om syklingen faktisk gjorde kneet verre eller ikke. I løpet av juli fant jeg vel ut at ingenting hjalp, og jeg bestemte meg for å ta et par uker fri fra alle aktiviteter utenom øvelsene som jeg fikk av fysioterapeuten.
På slutten av denne to-ukers-pausen flyttet vi til Trondheim. Kneet mitt tålte ikke bæring, så jeg var redd for at jeg ikke ville være så mye tess i flytteprosessen. Men jeg fant ut at neopren–knestøtte hjalp tilstrekkelig til at jeg kunne bære kasser omtrent som en normal mann.
Da jeg kom til Trondheim, fikk jeg høre av en kollega at han hadde brukt noe som heter Select Varmesalve m/ kamfer. Denne fungerer omtrent som tigerbalsam, bare at den er billigere og mye drøyere. Det er bare å smøre det utover kneet. Etter noen ukers bruk både uten og under trening, ble plutselig kneet bedre og bedre, og jeg kunne så smått begynne å trene løping igjen.
I dag, nesten fem måneder etter at jeg først fikk de først symptomene, er det meste på stell. Kneet tåler fremdeles ikke å løpe lengre intervall over 15–16 km/t, men rolige mellomdistanseturer på en +/- 10 km. går helt fint. Oslo halvmaraton var forrige helg, og jeg var selvfølgelig ikke deltager. Målet mitt er å løpe halvmaraton igjen i 2010, og slå persen da.
Jeg har gjort meg opp noen tanker om hva jeg gjorde feil sist vinter. Jeg satt mye i ro ved skrivebordet, og dro ut på en 2–3 ganske raske tempo-løp iløpet av uka. Jeg tok meg ikke tid til de rolige langturene som er viktig for å bygge sterke muskelfibre og støttemuskulatur. Denne vinteren skal jeg prøve å løpe mindre som en idiot, trene støttemuskulatur i studio og på sykkel, samt kjøpe meg ski. Langturer og kortere intervaller blir veien å gå. Hvis kneet er godt blir det Tordenskiold-løp og ev. St. Olavslopp hvis noen inviterer meg med til våren og sommeren, og så ev. halvmaraton til høsten.
Oppdatert oktober 2010: Har vært helt frisk hele sesongen. Gjennomførte halvmaraton på 1.20.14 og maraton på 2.52.07 i september. :-)
Svært interessant post dette her. Kjenner meg godt igjen i dette med å løpe som en idiot. Jeg begynte å løpe nå i våres, og tar meg sjelden tid til de lange, rolige turene. Det blir en halvtime i full fart som regel, to-tre ganger i uka. Det skal definitivt revurderes. Jeg har jo “kjent” knærne innimellom for å si det sånn — spesielt ved løping på hardt underlag. Fortsatt god bedring og takk for tankevekkeren :)
Jeg fikk i hvert innsikten om verdien av å ta seg litt ekstra tid på den vonde måten. Har definitivt lært! :-)
Hei!
Jeg sliter med patellofemoralt smertesyndrom, har hatt det i 8 mnd:( Kjempegodt å se at det er mulig å bli helt bra i kneet igjen:D
Men, jeg lurer på hvilke øvelser du fikk som hjalp for å fikse kneet?
Hei!
for det første bør du jo ta dette med legen/fysioterapeuten din! Det er ikke sikkert at det som var bra for meg er bra for deg.
Du må huske å se bedring i et langs tidsperspektiv. Jeg brukte vel omtrent et år før jeg følte meg helt bra.
Øvelsene var basert på 90 graders knebøy, for å stramme opp muskulatur på forsiden av låret. Ned og opp, ned og opp. Jeg brukte et par vekter som jeg holdt foran meg for å holde balansen.
Ellers lå jeg på ryggen og løftet foten 15 grader (hold) 30 grader (hold) 45 grader (hold). Dette gjentok jeg 3×30 ganger om dagen.
Sist vinter gikk jeg mye på ski (klassisk), og etter at jeg begynte med dette forsvant alle kneproblemer.
Nå mens det er kaldt løper jeg alltid med neopren-støtter (med hull), og jeg innbiller meg at det er veldig lurt.