I Trondheim har boligmarkedet vært skikkelig hett denne høsten, det har vi fått merke. Det har vært få boliger ute på markedet, og mange interesserte kjøpere. Dette har gjort at flere har begynt å bruke forkjøpsrett for å skaffe seg bolig. I det svære andelslaget Tobb, med over 44 000 medlemmer, har alle leilighetene vi har bydd på, vurdert å bydd på, eller vunnet budrunde på den siste måneden – blitt tatt på forkjøpsrett.

Å kjøpe på forkjøpsrett i Tobb er en behagelig måte å kjøpe leilighet på. Man sjekker dette nettstedet, og legger inn forkjøpsrett på det man ønsker. Mange av leilighetene er utlyst med fast pris (fordi de allerede er solgt), og man slipper å forholde seg til nervepirrende budrunder og sleske meglere. Det at så mange nå kjøper på forkjøpsrett bidrar på mange måter til å sabotere den høye prisstigningen på leilighetsmarkedet, fordi folk blir heller sittende på gjerdet i stedet for å by. Og meglerne er ikke spesielt fornøyde, det har vært mange tomme interesselister på Tobb-leiligheter vi har besøkt i det siste.

Men kjøpere uten ansiennitet i Tobb har ikke noen grunn til å være fornøyd. Man sløser tid på å dra på visninger og by på objekter man ikke får uansett, og hvis man vinner risikerer man å måtte vente i 14 dager før man får høre at man ikke fikk leiligheten likevel (dette skjedde oss). I praksis blir det det umulig å skaffe seg annet enn selveierboliger eller leiligheter i mindre borettslag. Konsekvensene av dette er først og fremst sosiale, i Trondheim oppstår det nå sosiale skiller mellom de som eier bolig fra før, de som har ansiennitet i Tobb, og de som ikke har noen av delene.

For Tobb-eierne kan imidlertid den økte bruken av forkjøpsrett nå slå begge veier – at prisene går ned, og at salget tar lenger tid (fordi ingen gidder å by på noe de vet de kommer til å miste uansett), eller at folk kjøper til overpris, for å unngå at noen snapper leiligheten foran nesa deres.

ansiennitet