Hjernevask – de viktige spørsmålene som ble utelatt

Det Eia ikke klarer å få fram, er hvorfor de biologiske forskjellene i hjernen hos menn og kvinner skulle være viktige for debatten om kjønn i dag. Sosialkonstruktivistiske forskere (som Egeland og Lorentzen) er opptatt av de sosialt skapte forskjellene mellom kjønnene. Egeland og Lorentzens beste poeng er at de sosiale kjønnsstrukturene i samfunnet er foranderlige. F.eks. var alle leger menn på 1800-tallet, mens i dag er over 50 % av turnuskandidatene kvinner. Hvorfor har dette endret seg i noen profesjoner, men ikke i andre?

I dag har vi svært store forskjeller på framstillingen av menn og kvinner i media. På NRK ble de mannlige medaljevinnerne fra Vancouver fremstilt som tøffinger, mens kvinnene ble fremstilt med følelser og helst tårer. Hvorfor fremstiller NRK kjønnene ulikt? Og hvorfor kan ikke en kvinne kommentere langrennsøvelsene i OL, har dette kanskje biologiske årsaker? 100 % av journalistene som skriver VG-sports-bilaget er menn, og 95 % av alle sakene der handler om menn. Er da riktig å si at sport er 95 % maskulint – og kvinnelige OL-helter som Bjørgen kanskje egentlig er 95 % mannlige – biologisk altså?

I et førti minutters program om kjønn i samfunnet makter ikke Eia å spørre det essensielle: Hvorfor er det sånn at tekniske fag (ingeniør) tjener dobbelt så mye årlig i forhold til omsorgsyrker (sykepleiere). Jeg legger til: Hvorfor er det sånn at det mannlige blir høyere verdsatt enn det kvinnelige på generelt grunnlag i samfunnet – og hvorfor er det sånn at forskere som prøver å problematisere dette skal fremstilles som idioter på NRK?

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

16 kommentarer om “Hjernevask – de viktige spørsmålene som ble utelatt”

  1. Angrep på politisk korrekthet = angrep på tacit knowledge etter nazismens fall.

    Eia er ganske enkelt en nazist.

    1. Harald Eia er morsom, men det gjør ham ikke til en bra person. Noen ville sagt at han er en bortskjemt drittfyr som i idealsamfunnets sitt ville blitt banket opp og slengt på sjøen for lengst.

      Uten moralske absolutter, og riktige sådanne, går alt til helvete. Følg med på programserien, budskapet kommer garantert til å kunne oppsummeres med «hvis alle bare oppfører seg som obsternasige seksåringer, så blir alt mye bedre». Hele serien vil altså være et slags angrep på voksenverdenen, i likhet med mye av komikken han har laget.

      Dette er ikke et av de absolutte moralske ståstedene som langvarige sivilisasjoner har vært bygget på, for å si det sånn.

    2. Han oppførte seg som en obsternasig seksåring mot de norske forskerne, men ikke mot de utenlandske. Her var han høflig, servil, nærmest beundrende.

    3. Enig. (Poenget mitt var ikke at han skulle oppføre seg slik i hele programserien).

      Hele programserien er et ledd i en helt forutsigbar kampanje fra Eia for en gang for alle å få vekk sekstiåtterholdningene som han hater, og å få folk til å få enda mer aksept for selvsentrerthet, og dermed også for folk som ham selv.

  2. Men politibetjenter tjener vel i så fall også bare halvparten av ingeniører, og politiet er så vidt jeg vet nokså mannsdominert?

    Men er enig i at politi-, omsorgs- og undervisningsyrker bør verdsettes mye høyere.

    1. Det hadde kanskje vært enklere å problematisere forskjellene mellom kjønnene om de hadde vært mer generelle ja, men mønstrene er likevel tydelige hvis man ser litt kritisk på hvordan godene og byrdene i samfunnet fordeles.

  3. Lege er vel strengt tatt innenfor samme kategori som sykepleier, hjelpepleier etc.(helse og omsorgs-yrker). Det det fleste av de tidligere manndominerte yrkene som nå har stor kvinneandel har til felles er at dette er yrker hvor man jobber med mennesker. Tekniske yrker og de tyngste og skitneste yrkene er stort sett like mannsdominerte som de alltid har vært.

    Når det gjelder verdsetting av yrker kom David A. Sjøen meg i forkjøpet. Hvorfor sammenligner man alltid sykepleiere med ingeniører og ikke med politi? Dette har jeg til gode å få et skikkelig svar på. Politi er i likhet med sykepleier ett yrke hvor det offentlige slipper å konkurrere med det private. Politi krever også, i likhet med sykepleier, bare generell studiekompetanse, i motsetning til ingeniør, som krever spesiell studiekompetanse. Videre kan man sammeligne skiftordningene etc. Dette 85%-våset er også grundig tilbakevist. Les f.eks. Preben Z. Møller sine siste kommentarer i Aftenposten. Her nevner han også f.eks. at 40% av alle kvinner jobber deltid. Er det rart at dette gir negative utslag når det gjelder lønn, samt høye posisjoner?

    Slike forklaringer er tabu, da disse forklaringene ikke samsvarer med feministisk ideologi. Fasitsvaret på alle dine spørsmål er at dette skyldes patriarkalske strukturer. Det er dette som er hovedproblemet med «kjønnsforskning» og det meste av norsk samfunnsforskning; forskningen er gjennompolitisert. Problemet er ikke forskernes intelligens. Koblingen mellom «kjønnsforskning» og feminisme er det eneste jeg savnet i programmet.

    Det har vært en ganske hyggelig uke for en anti-feminist. En viktig del av feministene sitt propagandasystem ligger nå med brukket rygg og det gir grunn til optimisme.

    1. Det er selvsagt ikke sånn at man alltid sammenligner sykepleiere med ingeniører, men jeg regner med at grunnen til at Eia gjorde dette er at ingeniøryrket er en «hjernejobb» – evnene ligger i hodet, ikke i resten av kroppen.

      Det er helt for øvrig helt ukontroversielt at kvinnekroppen er skapt annerledes enn mannskroppen, og noen yrker som f.eks. politiet og militæret, hvor fysisk trening og ytelse er viktg, vil dette selvsagt gjøre utslag. Oksygenopptak og ren ytelse vil generelt sett være større hos menn. Dette er også relativt vel-dokumentert i treningskretser, og man har også funn som tyder på at beinvevet hos kvinner er svakere enn hos menn. Men det er ingen som har klart å dokumentere at preferanser for visse yrkesvalg, eller evne til å tenke abstrakt, løse visse typer oppgaver eller lignende, skulle skyldes biologisk forskjeller i hjernen.

      Ellers er det lite sammenheng mellom det du skriver og mitt innlegg over, så jeg velger å ikke kommentere dette videre.

  4. Enig i at dette er en avsporing, men jeg blir litt nysgjerrig på blikket som ser. Hva er et skittent yrke, hva er de skitneste yrkene? Hva er et tungt yrke? Hjelpepleier og pleieassistent, f.eks? Jeg har jobbet som pleieassistent. Da en dement pasient med diaré hadde skylt bleia si halvveis ned i do, og så bæsja litt mer oppå, hvem måtte rydde opp og vaske? Hvem måtte snu og skifte bleie på hun som veide 100 kilo og var sengeliggende? Og hvilket kjønn tror du de fleste av kollegene mine hadde? De var kvinner. Hadde de et skittent og tungt yrke? Ja.

    1. Godt poeng! Jeg har gjort en del intervju i programvareutvikler-miljø, hvor menn utgjør ca. 99 % – men man kan ikke si at utvikling ikke er et relasjonelt yrke, at man ikke forholder seg mye til andre mennesker der osv. Ikke er programvareutvikler-profesjonen spesielt grisete heller. Det er ikke så vanskelig å plukke i stykker Eias stereotyper.

    2. Det er helt klart en ulempe å være autist dersom man jobber som programvareutvikler, uansett hvor faglig dyktig man er, men er ikke sykepleier i større grad et sosialt yrke enn programvareutvikler og er det slik at sykepleiere går fra jobb med en annen hudfarge enn de hadde når de kom og må gå rett i dusjen og skrubbe i en halvtime-time når de kommer igjen? Og har ikke gutta boys i grøftene, tunellene og skogene tyngre yrker enn kvinnene i helse- og omsorgssektoren?

    3. Programvareutviklere har lagd selveste Internett, e-post, og applikasjoner som Skype, protokoller som IRC, MSN osv. Mange av dem har fra starten av hatt forum og lister hvor de kommuniserer med hverandre, og deler ideer, tanker, vitser osv. På mange av arbeidsplassene jeg har besøkt er det vanlig å kommunisere daglig vha. Skype (videochat), og IRC står på hele tiden. Jeg er ikke sikker på hvordan man skal måle det å være sosial, men jeg vil i hvert fall si at de fleste av programvareutviklerne jeg har møtt og intervjuert er minst like sosiale som sykepleierne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *