Månedlig arkiv: april 2010

Derfor vil Datalagringsdirektivet bli innført i Norge

Det er skre­vet mye for­nuf­tig i den norske blogg­sfæ­ren og mediene for øvrig om Data­lag­rings­di­rek­ti­vet (DLD). De fleste blogg­inn­leg­gene jeg har sett har vært kri­tiske til inn­fø­rin­gen av DLD, og for å ha det på det rene — det er jeg også, både fag­lig og som privatperson.

Den nylig pub­li­serte over­sik­ten over hørings­ut­ta­lel­sene om DLD viser at en rekke større aktø­rer (f.eks. For­bru­ker­rå­det, IKT-Norge, NRK, NAV, Lo (Trond­heim), EFN, Nei til EU, Barne­om­bu­det) anbe­fa­ler å ikke inn­føre direk­ti­vet. Argu­men­tene er også i disse hørings­ut­ta­lel­sene gjen­nom­gå­ende kri­tiske til DLDs effekt og prak­tiske nytte­verdi. I denne teks­ten vil jeg for­klare hvor­for jeg tror DLD vil bli inn­ført i Norge på tross av den gode debat­ten, og på tross av alle de kri­tiske innvendingene.

Jeg har for­søkt å pro­ble­ma­ti­sere depar­te­men­te­nes vel­vilje til å imple­men­tere alt som blir sendt fra EU tid­li­gere — det er nem­lig ikke sånn at Norge er nødt til å inn­føre alt som kom­mer fra EU. Først må det bestem­mes at direk­ti­vene vir­ke­lig gjel­der under EØS. EØS-avtalen regu­le­rer sam­han­del og andre økono­miske for­hold mel­lom EU og EØS-land. Avta­len inn­e­bæ­rer at EØS-medlemmene del­tar på lik linje med EU-landene i det indre mar­ked. Der­med under­ord­ner de seg EUs reg­ler om kon­kur­ranse og de fire fri­he­ter — fri utveks­ling av varer, tje­nes­ter, arbeids­kraft og kapital.

I 2004 hadde jeg en kro­nikk om end­rin­gen av ånds­verks­lo­ven (den såkalte mp3-loven) hvor jeg for­søkte å stille spørs­måls­tegn ved at hørings­ut­kas­tet til lov­end­rin­gen (EUCD) ikke var gjort EØS-relevant, og at Norge der­med ikke hadde plikt til å inn­føre direk­ti­vet da hørings­ut­kas­tet ble lagt ut for vur­de­ring i 2003. Denne infor­ma­sjo­nen var ute­latt fra hørings­ut­kas­tet, noe som i prak­sis betyr at det var gitt på for­hånd at direk­ti­vet var EØS-relevant, og der­med at Norge skulle inn­føre EUCD.

Det samme er til­fel­let med DLD, bare at depar­te­men­tene brukte litt len­ger tid på å bestemme om DLD skulle reg­nes som EØS-relevant. Per­son­lig har jeg vans­ker med å skjønne hvor­for en økonomisk/monetær avtale skal regu­lere med­lems­lan­de­nes data­lag­ring, men uan­sett: DLD ble nå engang defi­nert som EØS-relevant, og der­med kom debat­ten og hørings­ut­kas­tet. Hvis DLD ikke hadde blitt defi­nert som EØS-relevant, hadde Norge altså lett kunne unn­gått å inn­føre direk­ti­vet – selv uten å bruke veto­ret­ten. Men idet et direk­tiv er defi­nert som EØS-relevant, er man nødt til å bruke veto­ret­ten for å reser­vere seg.

Selv om veto­ret­ten i sin tid ble lagt fram som en vik­tig for­ut­set­ning for EØS-avtalen, har Norge aldri lagt ned veto mot et EU-direktiv. Hoved­grun­nen til dette er at regje­rin­gene den siste tiden langt på vei har hatt ja-til-EU-overvekt. For de vik­tigste JA-partiene (Høyre og Arbei­der­par­tiet) er det poli­tisk vik­tig at veto­ret­ten aldri vil bli brukt, siden det vil svekke deres EU-argumenter betrak­te­lig om Norge kan takke nei til uøns­kede direk­ti­ver, mens f.eks. EU-medlemmene Irland og Slo­va­kia, som for­søkte å hindre inn­fø­rin­gen av direk­ti­vet og til slutt klagde direk­ti­vet for den euro­pe­iske men­neske­retts­dom­sto­len, blir pent nødt til å inn­føre direk­ti­vet. Kla­gen ble avvist med dom 10. februar 2009.

Poli­tisk behand­ling av en sak består av langt mer enn argu­men­tene for– og i mot. Jeg mener at det i et kunn­skaps­sam­funn er vik­tig å løfte fram disse grun­nene som en del av debat­ten, spe­si­elt når det ikke fin­nes gode argu­men­ter for å inn­føre DLD, og når de første rap­por­tene som eva­lu­erer direk­ti­vet viser at det ikke har noen effekt.

Arbei­der­par­tiet og Høyre er pro­gram­for­plik­tet til å inn­føre DLD – selv om mange enkelt­stå­e­ende Høyre– og AP-politikere er imot. Jeg tror altså at DLD blir inn­ført fra 2011 eller 2012. AP-regjeringen vil sørge for dette, og få den støt­ten de tren­ger av et sterkt Høyre på Stor­tin­get. Men jeg tror også at Norge vil omar­beide for­men litt, f.eks. tip­per jeg at depar­te­men­tene kan­skje kom­mer til å gå for et sen­tralt regis­ter, ikke plikt­lag­ring hos hver enkelt nettil­by­der. (Per­son­lig synes jeg dette er verre, jeg ønsker ikke at opp­lys­nin­ger om hvem jeg kom­mu­ni­se­rer med til hvil­ken tid skal bli lag­ret i et sen­tralt, stat­lig register!)

For øvrig håper jeg at jeg tar feil.

NTNU med råd til ansatte om sosiale medier

I mor­ges har jeg for første gang tatt en av “IT-leksjonene” som til­bys NTNU-ansatte, nem­lig “Bruk av Face­book og andre inter­nettje­nes­ter”. Her står det blant annet:

Vi anbe­fa­ler at du på nettje­nes­ter ikke omtaler:

* Arbeids­gi­ver.
* Arbeids­opp­ga­ver og pro­sjek­ter.
* Kol­le­ger og andre du job­ber sam­men med.
* Leve­ran­dø­rer og sam­ar­beids­part­nere.
* Hvor du er geo­gra­fisk (jobb, hjemme og så videre).

Spør deg hele tiden om hvor­dan infor­ma­sjon kan misbrukes.

Pas­ser disse rådene sær­lig godt for folk som job­ber med for­mid­ling og pub­li­se­ring? Kan­skje ansatte også bør avstå fra å nevne at NTNU er arbeids­gi­ver når vi skri­ver kro­nik­ker eller del­tar i andre offent­lige sam­men­hen­ger? Neste gang jeg del­tar i en debatt skal jeg for sik­ker­hets skyld sørge for å stille opp som privatperson.