NTNU med råd til ansatte om sosiale medier

I morges har jeg for første gang tatt en av «IT-leksjonene» som tilbys NTNU-ansatte, nemlig «Bruk av Facebook og andre internettjenester». Her står det blant annet:

Vi anbefaler at du på nettjenester ikke omtaler:
* Arbeidsgiver.
* Arbeidsoppgaver og prosjekter.
* Kolleger og andre du jobber sammen med.
* Leverandører og samarbeidspartnere.
* Hvor du er geografisk (jobb, hjemme og så videre).

Spør deg hele tiden om hvordan informasjon kan misbrukes.

Passer disse rådene særlig godt for folk som jobber med formidling og publisering? Kanskje ansatte også bør avstå fra å nevne at NTNU er arbeidsgiver når vi skriver kronikker eller deltar i andre offentlige sammenhenger? Neste gang jeg deltar i en debatt skal jeg for sikkerhets skyld sørge for å stille opp som privatperson.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

16 kommentarer om “NTNU med råd til ansatte om sosiale medier”

  1. Dette strider jo mot all fornuft, også den generelle retningslinjer gitt fra alle andre selskaper. Trenger man nevne #wimpgate f.eks?

    Bedre å være ærlig, fortelle hva man gjør og hvor man jobber, så får man heller presisere om man uttaler seg som privatperson eller ansatt.

    NTNU tilbyr råd tilsvarende nettvettreglene for mindreåriges chatting anno 1998. Siden den gang er mye skjedd!

  2. At en NTNU-ansatt ikke skal kunne si på en nettjeneste at man jobber ved NTNU synes jeg høres veldig rart ut. Det må da være ønskelig for arbeidsgiveren å ha gode ambassadører der ute?

    Jobben din er jo en del av din personlighet, en del av ditt digitale deg. Det er jo opp til den enkelte å vurdere hva man vil dele av livet sitt, selv om arbeidsgiver gjerne vil legge noen føringer på hvor grensen går når det gjelder det jobbmessige. Men å nedlegge et slags generelt «forbud» mot å omtale arbeidsgiver eller hva man jobber med virker søkt.

    Da må man heller lage noen skikkelige retningslinjer om hva som er greit å snakke om og ikke og hvordan man bør oppføre seg – slik som f.eks. Netcom har gjort.

  3. «Spør deg hele tiden om hvordan informasjon kan misbrukes»

    Hvordan går man frem for å analysere dette?

    Dersom informasjonen er tilgjengelig for alle i hele verden i all fremtid, blir det ikke stormannsgalskap å forsøke «å gjøre alle til lags»? Selvfølgelig kan man konsekvent oppføre seg glatt som en flyvertinne eller servitør i sosiale medier, men da snakker man mer om representasjon enn om sosialisering. Og da forsvinner vel en del av det som i begynnelsen ble oppfattet som poenget med sosiale medier.

    Det smarteste er å være semianonym på de sosiale mediene: Å oppgi så mye informasjon om deg selv at folk du kjenner vet hvem du er, men ikke alle andre.

    En generell betraktning fra trendanalyse: Når mainstreamen begjærlig har omfavnet noe, da er det på vei ned, og ender til slutt opp med å bli harry, gjerne nettopp fordi det var den kraftige tilstedeværelsen til avantgarden (f.eks. ungdom, trendnisser eller intellektuelle) som gjorde fenomenet verdt å hype i utgangspunktet. Så kan man vurdere hvor på trendkurven man finner Wikipedia, Facebook, Twitter etc. På vei opp eller nådd toppen? Trøsten får uansett være at avantgarden normalt finner nye arenaer, i hvert fall på denne siden av den nordkoreanske grensen.

    1. Egentlig helt enig i det du sier her, men jeg snakket om semianonymitet, ikke total anonymitet, som virker å gå mer og mer ut på dato.

      Et lite eksempel på i alle fall delvis anonymitet er at du kaller deg Jafro på nettet i stedet for å skrive under med fullt navn, personnummer, EQ-score og PIN-koden til VISA-kortet ditt. Alle som ikke kjenner deg kan selvfølgelig finne ut nøyaktig hvem denne Jafro er, men de færreste gidder nok å gjøre det.

      Uansett, når anonymiteten forsvinner ut kommer konformiteten inn med full tyngde. Både de store styrkene og de store svakhetene til mer eller mindre anonym kommunikasjon på internettet har nettopp oppstått gjennom det manglende konformitetspresset, og det er en interessant greie å observere hvilke nyvinninger og reaksjoner som dukker opp når konformiteten gradvis styrkes.

    2. Interessant perspektiv det. I begynnelsen av online-historien var det nettopp ganske ikke-konforme motkulturer som f.eks. husokkupanter og denslags som oppdaget og begynte å ta i bruk nettets fortreffeligheter for å dele info om hus som sto tomme etc. Skal tenke mer på dette!

  4. Tilbaketråkk: uberVU - social comments
  5. Hei, rådene kommer fra de som jobber med sikkerhet ved NTNU.

    Det jobbes med å få igjennom råd for sosiale medier i et dekanmøte i begynnelsen av mai. Første setning i disse rådene er: «NTNU setter pris på at ansatte og studenter er aktive i sosiale medier.» :)

    Her er forresten lenke til sak i Universitetsavisa i dag:
    http://www.universitetsavisa.no/politikk/article4369.ece

    Tone Kvenild, NTNU Info

    1. Da er det bare sammenhengen mellom ambisjonene til ledelsen og informasjonskursene som sendes ut til alle ansatte som mangler. :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *