Derfor vil Datalagringsdirektivet bli innført i Norge

Det er skrevet mye fornuftig i den norske bloggsfæren og mediene for øvrig om Datalagringsdirektivet (DLD). De fleste blogginnleggene jeg har sett har vært kritiske til innføringen av DLD, og for å ha det på det rene – det er jeg også, både faglig og som privatperson.

Den nylig publiserte oversikten over høringsuttalelsene om DLD viser at en rekke større aktører (f.eks. Forbrukerrådet, IKT-Norge, NRK, NAV, Lo (Trondheim), EFN, Nei til EU, Barneombudet) anbefaler å ikke innføre direktivet. Argumentene er også i disse høringsuttalelsene gjennomgående kritiske til DLDs effekt og praktiske nytteverdi. I denne teksten vil jeg forklare hvorfor jeg tror DLD vil bli innført i Norge på tross av den gode debatten, og på tross av alle de kritiske innvendingene.

Jeg har forsøkt å problematisere departementenes velvilje til å implementere alt som blir sendt fra EU tidligere – det er nemlig ikke sånn at Norge er nødt til å innføre alt som kommer fra EU. Først må det bestemmes at direktivene virkelig gjelder under EØS. EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EØS-land. Avtalen innebærer at EØS-medlemmene deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter – fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital.

I 2004 hadde jeg en kronikk om endringen av åndsverksloven (den såkalte mp3-loven) hvor jeg forsøkte å stille spørsmålstegn ved at høringsutkastet til lovendringen (EUCD) ikke var gjort EØS-relevant, og at Norge dermed ikke hadde plikt til å innføre direktivet da høringsutkastet ble lagt ut for vurdering i 2003. Denne informasjonen var utelatt fra høringsutkastet, noe som i praksis betyr at det var gitt på forhånd at direktivet var EØS-relevant, og dermed at Norge skulle innføre EUCD.

Det samme er tilfellet med DLD, bare at departementene brukte litt lenger tid på å bestemme om DLD skulle regnes som EØS-relevant. Personlig har jeg vansker med å skjønne hvorfor en økonomisk/monetær avtale skal regulere medlemslandenes datalagring, men uansett: DLD ble nå engang definert som EØS-relevant, og dermed kom debatten og høringsutkastet. Hvis DLD ikke hadde blitt definert som EØS-relevant, hadde Norge altså lett kunne unngått å innføre direktivet – selv uten å bruke vetoretten. Men idet et direktiv er definert som EØS-relevant, er man nødt til å bruke vetoretten for å reservere seg.

Selv om vetoretten i sin tid ble lagt fram som en viktig forutsetning for EØS-avtalen, har Norge aldri lagt ned veto mot et EU-direktiv. Hovedgrunnen til dette er at regjeringene den siste tiden langt på vei har hatt ja-til-EU-overvekt. For de viktigste JA-partiene (Høyre og Arbeiderpartiet) er det politisk viktig at vetoretten aldri vil bli brukt, siden det vil svekke deres EU-argumenter betraktelig om Norge kan takke nei til uønskede direktiver, mens f.eks. EU-medlemmene Irland og Slovakia, som forsøkte å hindre innføringen av direktivet og til slutt klagde direktivet for den europeiske menneskerettsdomstolen, blir pent nødt til å innføre direktivet. Klagen ble avvist med dom 10. februar 2009.

Politisk behandling av en sak består av langt mer enn argumentene for- og i mot. Jeg mener at det i et kunnskapssamfunn er viktig å løfte fram disse grunnene som en del av debatten, spesielt når det ikke finnes gode argumenter for å innføre DLD, og når de første rapportene som evaluerer direktivet viser at det ikke har noen effekt.

Arbeiderpartiet og Høyre er programforpliktet til å innføre DLD – selv om mange enkeltståeende Høyre- og AP-politikere er imot. Jeg tror altså at DLD blir innført fra 2011 eller 2012. AP-regjeringen vil sørge for dette, og få den støtten de trenger av et sterkt Høyre på Stortinget. Men jeg tror også at Norge vil omarbeide formen litt, f.eks. tipper jeg at departementene kanskje kommer til å gå for et sentralt register, ikke pliktlagring hos hver enkelt nettilbyder. (Personlig synes jeg dette er verre, jeg ønsker ikke at opplysninger om hvem jeg kommuniserer med til hvilken tid skal bli lagret i et sentralt, statlig register!)

For øvrig håper jeg at jeg tar feil.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

7 kommentarer om “Derfor vil Datalagringsdirektivet bli innført i Norge”

  1. Det er egentlig ikke snakk om en vetorett, men en reservasjonsrett. Om Norge sier nei til dld får det ingen konsekvenser for EU-land. Derimot er det slik at om ett EFTA-land velger å reservere seg mot å ta inn et direktiv, vil denne reservasjonen også gjelde for de andre EFTA-landene.

    Når det gjelder bruk av reservasjonsretten mener jeg tilhengere av EU-medlemskap også kunne argumentere med at om vi hadde vært medlem, hadde vi i større grad vært med å utforme innholdet i direktivet.

    1. Irland og Slovakia var blant de som forsøkte å påvirke innholdet i direktivet, men de feilet. Ville en ev. allianse mellom Irland, Slovakia og Norge kunne endret direktivet nok til at det fikk mindre konsekvenser for personvernet? Det får vi aldri vite, men jeg tviler sterkt. EU-maskineriet er for stort til at ev. små koalisjoner av et par-tre land kan utgjøre en forskjell.

    2. EU-kvernen består av en lang rekke land med tildels mye svakere demokratiske tradisjoner enn Norge. Dette har ikke fått så mye å si før de siste ti årene, men EU ser ut til å ha nådd et absurd lavmål med dette datalagringsdirektivet. Den eneste løsningen: Norge må ut av EFTA.

      Med den politiske fleksibiliteten som det markedsfundamentalistiske systemet gir oss kan en folkeavstemning om dette sikkert dukke opp i løpet av en 2-300 år.

  2. Hei! Dette har ikke noe med innlegget ditt å gjøre, siden jeg ikke greier å lese det uten å kopiere det over ett annet sted. Du skjønner – når du har fancy gjennomsiktig design og falsk kursiv font, kan jeg ikke lese teksten. Det blir for dårlig kontrast, og jeg får ikke med meg innholdet. Synd, siden jeg i utgangspunktet ville lese innlegget.

    Fint design, men det hjelper ikke med verdens fineste design hvis innholdet ikke når fram.

    1. Nå bruker jeg chrome, v 4.1.249.1064 (45376)
      Den er fin i firefox v3.6.3, men har samme problem i IE7
      Jeg tror problemet er linje 106 i styles.css. Mulig at den taggen med .credits ikke er lukket skikkelig, men jeg finner den ikke.

      Takk for utskriftsvennlig versjon. Jeg løste forøvrig problemet med å lese den i firefox ;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *