Månedlig arkiv: september 2010

Maraton-erfaringer

Jeg har blog­get litt om for­ber­el­sene til mitt første mara­ton. For å avslutte denne vesle trå­den av maraton-relaterte pos­ter, vil jeg her skrive litt om selve løpet. Jeg har jo løpt tre halv­ma­ra­ton før, og jeg må for det første si at mara­ton var en del morsommere.

Start og mål Oslo maraton 2010

Jeg har opp­da­get at det er mange ting å være ner­vøs for i for­kant av et løp, men i går var det først og fremst antrek­ket som skapte bekym­ring. For­kjø­lel­sen var nes­ten over, men med 8 gra­der ved starts­tids­punk­tet 10.30 og meldt vind opp til lett bris var det ikke enkelt å velge løpsklær.

Opplading og forkjølelse

Løps­ned­trap­pin­gen før Oslo Mara­ton ble fer­dig i dag, 3,5 km rolig tempo bare for å minne krop­pen på hva løping egent­lig er. En strek i reg­nin­gen er det at jeg har blitt for­kjø­let. To dager med høye C-vitamindoser og hvit­løkskur har så langt ikke hjul­pet, så nå håper jeg at det ver­ste gir seg til søn­dag. Bort­sett fra for­kjø­lel­sen er for­men fin, så jeg kom­mer nok til å løpe uansett.

Jeg er ikke påmeldt i NM-klassen, men håper å ta igjen en del av NM-deltakerne under­veis. De star­ter visst­nok tre minut­ter før. For­mo­dent­lig vil det gi meg psy­ken til å holde løpet ut selv om krop­pen skran­ter litt.

Løpemat

Løp altså Trond­heim halv­ma­ra­ton i går, og det var vel­dig mor­somt. Var som nevnt litt ner­vøs kvel­den før, tenkte mye på hva jeg skulle spise løps­da­gen for å ha energi gjen­nom hele løpet uten å bli tung i star­ten. Endte opp med å spise litt pasta med oli­ven og feta­ost kl. 9, litt korn­blan­ding med havre, nøt­ter, bringe­bær­syl­te­tøy og vann kl. 1040, og 39 gram Snick­ers kl. 12 (det res­te­rende gram­met ga jeg til dat­te­ren min, men hun likte det ikke).

Løp lett fram til 18 km, men så var det hardt å holde tem­poet 3.47/km. Kom på femte plass i min klasse, og tiden 1.20.14, vel­dig for­nøyd med det.

Mosjon — konkurranse 1–0

Det har vært en rolig uke løpe­mes­sig, fordi jeg har ladet opp til Trond­heim halv­ma­ra­ton. I fem dager har jeg latt krop­pen hvile, men nå skal den til pers. Jeg vet jeg aldri har vært bedre trent, og vær­mel­din­gen er ikke ille (17 gra­der og lett regn). For å perse må jeg slå 1.24.49 fra en flue­be­fengt, kupert asfalt­strekke i Øster­sund i juli-solsteik — alt til­sier at det vil bli enkelt å perse. Løypa her er da også ganske flat og fin. Men i går kveld var det like­vel noe som ikke stemte — en slags usik­ker­het. Jeg har fått ner­ver. Det har jeg aldri hatt før et løp. Sånn skal da ikke en hobby være. Eller?