mb-forenklingen

Forenklingens logikk som samtidsdiagnose

Mitt bidrag til Morgenbladet/Samtidens skrivekonkurranse Tegn-i-tiden. Teksten ble trykket i dagens Morgenbladet, som i sin helhet er viet samfunnsdiagnoser.

Diagnose: Filtrering

Det har foregått en kognitiv og kulturell endring i Vesten i løpet de siste 20 årene. Denne kan forklares gjennom at en forenklingslogikk er i framvekst. Erna Solberg, moderne psykoterapi og denne konkurransen har det til felles at de alle er tidstegn på denne logikken.

En etablert forståelse av samtiden er at handlinger i noen reguleres av en nettverkslogikk. Dette er et tankesett hvor mennesker, ting og institusjoners verdi regnes ut fra om de kan gi tilgang til informasjon, framskritt og tilknytning til store nettverk. Ifølge nettverkslogikken er det å kommunisere og være aktiv høyt verdsatte moralske trekk. Tankesettet er en viktig bestanddel i det moderne vesten – både blant vanlige folk, i organisasjoner og i nasjoners økonomier. Norsk Forskningsråd rangerer søknader ut fra ideen om at deltakelse i gode forskningsnettverk gir bedre resultater.

Vår tid er dermed preget av en nettverkslogikk. I samspill med utbyggingen av Internett på 90-tallet og utbredelsen av mobiltelefoner utover 2000-tallet, har denne bidratt til å skape et mer tids- og oppmerksomhetsintensivt samfunn. Men teknologien er ikke alene om å gi føringer, andre institusjoner krever også mer av hver enkelt enn før. Vi administrerer selv mange flere oppgaver i forbindelse med offentlighet og stat, samtidig som det er stadig høyere krav til kompetanse. Det moderne samfunnet har flere føringer enn tidligere. Nettverkslogikken er imidlertid ikke dominerende.

Snarere har den helt fra begynnelsen blitt fulgt hakk i hæl av det jeg kaller forenklingens logikk. Former for forenkling verdsettes i dag fordi de bidrar til å frigjøre plass eller tid, eller til at noe blir enklere, klarere, mer tilgjengelig eller gjennomførbart. Moderne mennesker omsetter forenklingens tankesett til handling gjennom å isolere seg, slå av – og fokusere.

Tankesettet er ikke nytt, men har gjennom de siste 20 årene blitt viktigere siden det er knyttet til en sentral, kognitiv begrensning hos mennesket: Sinnet har ikke kapasitet til å håndtere alle inntrykk likt. Når vi passerer en grense blir selve informasjonsmengden et problem – som krever en form for personlig, teknologisk eller kulturell filtrering.

Dette er i dag tydeligere enn tidligere, i måten Facebook filtrerer informasjon på våre vegne, i medienes lister over “3 steg til …” og “5 måter du kan …”, eller gjennom bestillingstjenester som leverer sunn mat på døra sammen med oppskriftene. Erna Solberg har ikke uten grunn valgt mottoet “forenkling og forbedring” i statsbudsjettet 2015.

Siden årtusenskiftet har det foregått en oppblomstring av meditasjon i moderne psykoterapeutisk behandling, på bekostning av bl.a. medisinsk behandling med såkalte lykkepiller. Metoder som mindfulness går ut på å øve opp fokus, stenge fortid, framtid og omverdenen ute – og bare være i det ukompliserte nået.

I både såkalt evidensbasert management (organisasjons- og prosjekthåndtering) og smidig utviklingsmetodikk (IKT) er forenkling et viktig prinsipp. Enkle målinger er viktigere enn presise, fordi førstnevnte kan gjøres hyppigere. Dermed gir de bedre styringsgrunnlag.

Samtiden vår inneholder stadig mer informasjon, flere føringer og krav enn før. Paradokset er at medienes og politikernes grep ofte medfører at det skapes mer informasjon, flere reguleringsinstanser, lover eller insentiver. Konkurranser som Tegn i tida, avgrenset til 4000 tegn, med noen få av de hundrevis av bidragene på en liste, er også et symptom på forenklingens kraft i samtida. Forenkling fungerer, på godt og vondt.

Stadig flere i Vesten velger å koble seg helt ut. Interessen for demokrati og politisk deltakelse synker, spesielt blant unge.

Del gjerne videre ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>