jafro.org

Da er erstatningen for Fjellveien funnet, og nå er det bare å jogge fram til knærne ryker.

Løypa er på drøye 10 km, litt lengre enn det løypa i Fjellveien var.

Pappesker som var full av ting, og nytt kjøleskap

Vi flyttet nettopp. I den forbindelse er det interessant å merke hva man selv forbinder med hjem. Våre forfedre tok antakelig flintstein og våpen de lagde seg med inn i hulen, og det var kanskje der det hele startet.

I Hans Hauges gate, i leiligheten vi har bodd de siste fire årene, har vi trivdes relativt godt. Vi har hatt stort kjøkken og bad, og grei nok rominndeling for et par hvor begge liker å være aktive på kveldene. Men det forandret seg i det vi flyttet alle tingene over i den nye leiligheten. Det en gang så koselig og praktiske hjemmet ble fremmed. Men ikke bare det, veien hjem ble også helt annerledes. Når vi gikk for å vaske ut, var den fysiske veien til Hans Hauges mystisk og litt lengre enn når vi bodde der, og vi gikk hjem for å lage middag. Det tidligere hjemmet ble en arbeidsplass, en ganske kjedelig sådan.

Hva er det som gjør et hjem trygt, og hva er det som gjør at man lengter til det etter en lang dags kjas og mas? Svaret kan oppleves skremmende for mange, for svaret er rett og slett at opplevelsen av hjem i stor grad blir utgjort av ting. Er det da slik at bare tingene man har er organisert på en praktisk måte, og man oppbevarer dem på en måte slik at de er trygge og private, så kan det kalles et hjem?

Muligens.

Mange synes det er ille at tingene skal ha så mye å si i dagens samfunn, men egentlig er det ikke så rart. Mennesket danner tross alt sin identitet rundt handling – handling i forhold til mennesker og i forhold til ting. Hvis man mestrer en brødbakemaskin, kaffemaskin eller en mobiltelefon, kan man få et positivt selvbilde. Selv merker jeg at jeg har stor aksept for både mine egne og andres ting, så lenge de blir brukt.

I forbindelse med flyttingen kastet vi en del ting som vi ikke lenger var så glade i. F.eks. kastet jeg den doble CD-spilleren jeg kjøpte for konfirmasjonspengene før vi flyttet. Hjemmet, i definisjonen av ting, vil altså kunne endre seg over tid. Her ligger det kanskje et slags håp.

Kystlinje

Sist uke var jeg på besøk hos min gamle venn Frode og hans kjæreste Ellen i Hammerfest, og vi reiste også en tur innover til Porsa for å besøke hennes foreldre. Her er noen bilder fra turen.

Nord-norsk natur og snø er gjengangere, men det skjuler seg også et og annet snøbrett/ski-bilde der inne.

Mennesker som taster noenlunde fort på PC opplever av og til å skrive ord som for eksempel får når de egentlig mener for, og gått i stedet for godt. Denne typen skrivefeil skyldes ikke at fingrene bommer på tastene, men at hjernen i all hast sender ut signal til fingrene om å skrive et ord som lydmessig høres ut som det ordet man egentlig mener å skrive.

Gode lesere oppfatter som kjent ett eller flere ord om gangen ved lesning. Jeg har en teori om at hjernen kan lære seg å taste som den leser – ikke pr. tegn, men pr. ord. Dette forklarer feilstavinger som de over, fordi hjernen er opptatt av den større syntaksen eller ordsammensetningen i setningen. Enkeltkomponentene i setningen, ordene, overlates til mindre kognitive prosesser i hjernen. Kanskje småord som for og godt rett og slett formuleres øverst i ryggmargen?

I så fall kan nok en del og/å-feil også forklares som et resultat av det samme.

Martin tipset meg om at noen kunstnere faktisk har fylt opp en kirke 2/3-dels full av vann, og laget mekaniske steg som kommer ut av vannet når folk passerer over. Og nå synes jeg plutselig at kunst og installasjon er en meget bra og viktig ting.

Svaret er åtte. Fra og med i dag mistet Pluto planetstatusen sin, melder Forskning.no. Dette har Den internasjonale astronomiske union besluttet i dag. Grunnen er at man i senere tid har oppdaget så mange andre himmellegemer i Plutos klasse, i det siste årene. Da er det enklere at Pluto mister planetstatusen, for ellers ville Solsystemet fort ha kommet opp i 100 planeter.

Beslutningen er likevel noe kontroversiell, for tidligere har samme organisasjonen ment at Pluto bør få beholde planetstatusen av historiske årsaker.

Det hadde selvsagt vært kjekt å piffe opp denne bloggposten med et bilde av Pluto, men faktum er at det ikke finnes noe bra bilde av Pluto. Planeten er for liten og langt unna. Heldigvis er romferder til Pluto under planlegging.

P7220922

Verden varmes opp, og på Beitostølen var det da også veldig varmt og vakkert sist helg. Jeg dokumenterte noe liv og farger på fjellet, men lenger nede i landet kjørte vi forbi skog med løvtrær som allerede hadde gule blader – på grunn av tørke? Se noen bilder av fin natur i albumet for juli.

I går var jeg på konsert med The Grand Mothers, på Hulen her i Bergen. Napoleon Murphy Brock, Don Preston og Roy Estrada fremførte musikken de var med å fremføre som the Mothers, sammen med Miroslav Tadic (gitar) og Cristopher Garcia (trommer). Bandet spilte to sett på tilsammen tre timer, så konserten var etter min smak akkurat passe lang. Samspillet og spillegleden var utrolig bra gjennom hele showet.
(more…)

I dag skal jeg skrive litt om vestlig kjærlighet og forelskelse, siden temaet har opptatt meg litt i det siste. Mye er sagt om dette temaet, og mye vil nok fremdeles bli sagt. Jeg skal presentere en kjærlighetsmodell, altså en modell over måter å forstå kjærlighet på. En modell vil selvsagt aldri ligne helt på virkeligheten, den er kun en representasjon. Alle modeller har som regel unntak også.

Siden jeg var ungdom har jeg operert med to ulike følelser, eller “kjærligheter”, nemlig forelskelsen og en mer generell type kjærlighet. Den første er selvsagt bare den varme flyktige følelsen man lærer å kjenne bare noen få ganger i løpet av et liv, og den andre brukte jeg til alt mulig rart, om partnere, venner og familie. Disse grunne tankene kommer man ikke langt med i dag, og når jeg tenker meg om er det selvsagt en helt annen hengivenhet og kjærlighet jeg føler for Maren enn for familien.

Siden sist jeg funderte på denne tematikken, har ting som Internett og WikiPedia kommet til. Jeg søkte litt, og fant en modell av Robert Sternberg, som beskriver sju ulike “kjærligheter”. Alle typene kjærlighet i Sternbergs liste er karakterisert ut fra begrepene intimitet, lidenskap og forpliktelse:

I de tre øverste typene kjærlighet er bare en av elementene oppfylt. Intimitet, eller næhet, blir av Sternberg forklart som langvarige sosiale interaksjoner, slik at man er godt kjent og trygg på hverandre.

Man i følge modellen gjerne elske venner man har et nært forhold til, men man har ikke et følelsesmessig lidenskapelig forhold, og man har heller ingen bindende, varige forpliktelser, som barn, lån m.m. Forelskelsesfølelsen blir karakterisert som lidenskapelig, uten at man trenger et nært forhold til personen man er forelsket i, og man deler selvsagt heller ingen forpliktelser med denne. Det Sternberg kaller tom kjærlighet, er forholdet som kun består av forpliktelser, kanskje kan proforma-ekteskap passe her?

Så kommer forholdene hvor to av de tre komponentene er tilstede. Romantisk forelskelse blir da forstått som en forelskelse hvor det også forekommer nærhet og intimitet, men (ennå?) ingen forpliktelser. Hvis lidenskapen mangler, kaller Sternberg det et fornuftsforhold, mens det kalles naiv kjærlighet hvis man hopper ut i det og deler både lidenskap og forpliktelser uten å være ordentlig kjent.

Den siste typen, perfekt kjærlighet, kjennetegnes da av at forholdet kan karakteriseres av alle tre begrepene, samtidig. I følge Sternberg skjer dette sjeldent, og hvis det i det hele tatt skjer er det visstnok vanskelig å få det til å vare. Sternberg selv er visstnok i sitt tredje ekteskap.

Jeg synes denne modellen er interessesant, for selv om den er litt tørr og tam, gir den noen interessante begrep som man kan diskutere og forstå sin egen virkelighet ut fra. Og det er fint. Er det noen som har alle tre, nå?

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Triangular theory of love
http://en.wikipedia.org/wiki/Love
http://en.wikipedia.org/wiki/Robert Sternberg

Jeg satt på toget i går mellom Bergen og Bø, og jeg jobbet med prosjektskissen til Ph.D-søknaden på sosiologisk institutt i Bergen. Det har vært vanskelig å finne tid til dette arbeidet, mest fordi jeg har holdt på å tjene til livets brød ved å jobbe med tester og artikkelskriving for Hardware.no. Jeg har alltid vært en nerd, i hvert fall siden jeg var en 13-14 år. Men det finnes faktisk en grense for dette også, og når jeg har brukt 8 timer foran hjemme-PC-en til jobbing, frister det ikke å sette seg ned på kveldstid for å jobbe med en så stor omfattende ting som prosjektskissa. Det blir på en måte umulig.

Noen har jo også merket seg, og påpekt, hvordan denne hjemmesiden har forfalt, ingen nye bilder på et halvt år, den “private” siden fullstendig uten funksjon siden oktober – og andre feil. Slike ting er på en måte uutholdelige, men jeg har tålt det.

Vel, tilbake på toget, plutselig slo det meg hvordan ting var snudd på hodet i forhold til for ett år siden. I november 2004 skrev jeg min tredje Hw-test, om tre optiske mus. Men den måtte vente når jeg kom inn i raptusen som kulminerte med at jeg leverte hovedoppgaven min. Ingenting kunne forstyrre innspurten her. Nå har det altså vært motsatt, sosiologien og akademien har måttet vente. Jeg har jo visst det lenge, jeg trodde nesten jeg hadde mistet grepet på sosiologisk teori, Boltanski og Thevenot, og hvordan det digitale _egentlig_ forandrer verden, før jeg fant roen på det gode gammeldagse toget. Det gikk bra med skrivingen på toget, jeg fikk nye idéer og jeg fikk dem nedskrevet. Plutselig hang alt sammen, et lysende vakkert øyeblikk like etter Nesbyen. Og jeg så at jeg skal få tid til alt igjen, hjemmesiden, akademien, jobbingen, band, kjæreste og alt sammen.

Jeg trengte bare litt tid til å lære denne nye balansen min. Jeg tror jeg forstår den nå. Ingenting er galt med det. Vi har alle lov å ta pauser iblant. Tilfreds igjen. Og gratulerer med ny kategori på bloggen.