Maria Amelie og viktigheten av en mediestrategi

Maria Amelie er ressurssterk i form av at hun har et bredt nettverk, og gjennom det at hun har et usedvanlig godt medietekke. Med boka Ulovlig Norsk, og en gjennomført strategi som profilerte boka i både sosiale medier og massemediene, klarte Maria Amalie å skape en viktig og interessant debatt som Norge trenger.

I går lurte jeg på hvordan regjeringen, med Storberget og Stoltenberg i spissen, klarte å håndtere denne saken såpass mediestrategisk dårlig. Stoltenberg forsvarte utsendelsen som rettferdig, noe den på ingen måte er.

Storberget var på Dagsnytt 18 og forsvarte vedtaket, og han kom ikke godt ut av det. I denne konkrete saken er det å forsvare vedtaket som å skyte seg i foten. Ingen av velgerne som støtter denne konkrete utsendelsen, vil stemme på dagens regjering uansett.

Grunnen til at regjeringen ikke klarte å komme opp med en bedre mediestrategi, viste seg å være at regjeringen ikke ble informert før arrestasjonsdatoen. Regjeringen hadde altså ingen sjanse til å forberede seg .

For Maria Amelies sak er dette utmerket. Hun hadde en agenda: Å sette søkelyset på det å være papirløs. Hun kunne aldri håpet å få mer oppmerksomhet rundt saken sin, eller bedre reklame for boka.

Derfor tror jeg heller ikke det blir en konkret utsendelse. Alle mediene kommer i så fall til å være der når hun plasseres på flyet, og fremstille Maria Amelie som et offer for den «ubyråkratiske, rigide» norske staten. Jeg tror regjeringen innser dette, og at de derfor vil gripe inn før UNE/politiet sender henne ut.

Jeg er ikke bekymret for Maria Amelie. Hun er praktisk talt norsk. Hun har klart å mobilisere nordmenn, og hun har klart å inkludere seg så til de grader, både politisk, kulturelt og sosialt. Hvis hun ønsker å være i Norge, kommer hun til å klare det.

Maria Amelie har kjæreste i Norge, og kan få lovlig opphold ved å gifte seg, eller få seg en jobb. Hvis hun blir sendt ut, vil hun være tilbake i Norge før det har gått lang tid. Dette forutsetter at hun har de russiske papirene sine i orden, vel og merke, men det blir nok en ordning. Velkommen skal hun være.

Saken viser at enkeltpersoner kan klare det «umulige» – hvis de har ressurser i form av stort nettverk og en god mediestrategi. I dagens moderne samfunn ser dette ut til å være de viktigste kriteriene for suksess. Jeg har dermed ikke like stor tro på at denne saken ender opp i en bedre løsning for de andre papirløse som oppholder seg i Norge, men man kan jo håpe.

Det finnes forresten en måte Storberget kan komme seg unna problemene, og samtidig beholde skinnet sitt. Han kan for eksempel si Vi ga Maria Amelie en sjanse til å få lovlig opphold.

Bloggtrender 2011

Karianne Gamkinn spør hva som vil skje med bloggerne i 2011. Dette synes jeg er et spennende tema. Jeg tror to trender vil gjøre seg gjeldende – at blogging får større aksept i tradisjonelle medier, og at det vil skje en tydeligere hierarkisering av bidragsyterne. Jeg utdyper begge punktene under.

Effekten av dette er imidlertid at sosiale medier i mindre grad ligner på de åpne, horisontale plattformene for fri kommunikasjon som det ble snakket om tidligere i forbindelse med Web 2.0. Fagbloggene er befolket av eksperter, rosabloggene er befolket av moteinteresserte. Legitimitet og popularitet i offentligheten får begge gruppene gjennom inkluderingen i tradisjonelle medier.

Større aksept

Jeg tror først og fremst at vi vil få flere blogger, og at innholdet på bloggene kommer til å bli ytterligere segmentert. Dette vil føre til at vi vil få se flere faglige blogger, etter hvert som forskere og andre formidlere oppfatter fordelene ved å kunne publisere innhold selv.

Avisene kommer i større grad  til å åpne opp for fag- eller tema-blogger i ulike nyhetsseksjoner. Dette kommer til å bidra til større generell forståelse for at blogging er mer enn rosa-blogging.

Men endringen vil nok først og fremst foregå på områder med mote og forbrukerstoff, og ved at akademiske  blogger blir brukt som kilder. Trenden vil i mindre grad gjelde det tradisjonelt «tyngre» stoffet. Politikk, innenriks, utenriks – her er det fremdeles få bloggere som kan måle seg med betalte journalister.

Hierarkisering

Web 2.0/Sosiale medier var opprinnelig basert på en fri, horisontal kommunikasjon. Vi har i de siste årene sett ulike filtreringssystemer som skal hjelpe oss å skille «godt og dårlig» innhold. Dette har f.eks. skjedd i form av ratingssystemer, samleportaler og treff-lister.

I løpet av 2011 tror jeg flere vil skjønne at når enkelte slipper til i de tradisjonelle mediene, mens andre ekskluderes, har det i effekt blitt innført et hierarki blant bloggerne. De som ikke klarer å skape stoff som slår an i tradisjonelle medier, vil heller ikke oppnå stor suksess som bloggere.

Hierarkiseringen spiller likevel ikke direkte inn på bloggingens identitet- og selvrepresentasjons-egenskap, men antakelig må man ha et visst minimum av lesere for å bruke bloggen for å skape sin egen identitet og mening i tilværelsen.

Vellykket omstilling

De tradisjonelle mediene har de siste 10 årene  omstilt seg for å møte konkurransen fra digitale medier. Viktige trekk i denne omstillingen har vært:

  • å engasjere til debatt
  • å adaptere trekk fra digitale medier
  • å øke mengden journalistikk for/om unge folk
  • å øke mengden feature-stoff for å nå ut til flere

Sett fra avisenes ståsted må denne omstillingen anses som vellykket. Det går jo snart ikke an å diskutere sosiale medier som blogging, uten å snakke om suksess eller inkludering i de tradisjonelle mediene i en eller annen form.

Hva er blogging?

Det er mange som forsøker å definere hva blogging er i den norske offentligheten.

Thomas Moen hadde en håpløs ambisjon om å etablere en plakat for bloggere – først etter en modell av vær varsomplakaten, til sist som et forslag folk kan velge å forholde seg til om de ønsker. Moens plakat har fått mye oppmerksomhet, spesielt i Dagsavisen, som korrekt antok at saken ville skape mye debatt.

Ida Jacksons er ute med boka «Sosiale medier – hvordan ta over verden uten å gå ut av døra». Hos Jackson er blogging  først og fremst motivert av lidenskap. Men dette er feil. For å «ta over verden» er man nødt til å også beherske tradisjonelle massemedier, noe Ida Jackson så absolutt gjør.

Lars Nyre, tilknyttet Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, definerte i går blogging som motsetningen til klok og fornuftig.

ekskludering

Moen, Jackson og Nyre har det til felles at deres forståelse av blogging er ekskluderende og spesifikk.

Moen henvender seg først og fremst til bloggere som vil tjene penger på bloggen sin. Ida Jackson skriver visst mest om bloggerne som har en indre motivasjon. (Selv  tror jeg heller at de fleste  blogger er like mye motivert av eksterne faktorer –  som  det å få tilbakemeldinger, debattere, og å bygge opp sitt eget selvbilde og identitet.)

Nyre ekskluderer alle typer faglige blogger, inkludert den han skriver på selv. Forskning.no-bloggen, Politisk Analyse og Afghanistanbloggen kan altså ikke kalles blogg?

Definisjonen av blogg

Det finnes amatørblogger, faglige blogger, politiske blogger, aktivistblogger, næringslivsblogger og profesjonelle blogger etc. Jeg har egentlig ikke sett en god, generell typeinndeling. (Typeinndelingen på Wikipedia er ikke god nok.)

Noen tjener penger på bloggen sin, andre gjør det ikke. Noen får mange kommentarer. Andre bruker bloggen til å tenke med – og sender inn de gode innleggene i form av kronikker og avisinnlegg senere. Mange skriver innlegg som nesten ikke blir lest.

Det blogger flest har til felles er at de er offentlige og til en viss grad interaktive. I dette ligger det kanskje en innebygd, «konstruktiv» egenskap. Vanligvis inneholder de innlegg i omvendt kronologi. Mediet er vanligvis tekstbasert, men kan også basere seg på bilder eller video-innlegg.

Blogge-konseptets store styrke er nettopp at det er stort nok til å inneholde så mye forskjellig.

Proffbloggerne

Det har oppstått et nytt sjikt med bloggere, som kanskje kan kalles proffbloggere. Disse er kjennetegnet ved at de også behersker andre medie-uttrykk.

Et godt eksempel på en proffblogger er Ida Jackson (virrvarr.net). Hun skriver jevnlig gode innlegg på bloggen sin, men samtidig gjør hun seg godt på TV, er bok-forfatter og klarer å takle stresset en hektisk mediehverdag fører med seg.

Proffbloggerne skriver om tema som fanger oppmerksomheten til folk, men i tillegg klarer de å konstruere en nett-identitet og profilere seg via andre medier. De har høy utdanning eller lang medieerfaring.

Utdelingen av 2,5 millioner Fritt-Ord-midler til bloggere bekrefter denne trenden. Mottakerne av midlene er  journalister, forfattere, eller folk med mastergrader eller lang erfaring fra organisasjonsliv eller politisk arbeid.

Walid al-Kubasai er for eksempel skribent, forfatter  og sivil-ingeniør. Han mottok 310 000,- til en blogg  for og om de sekulære og liberale muslimene. Elisabeth Breien Ellingsen er journalist og har erfaring fra Røde kors. Hun mottok 300 000,- til en politisk bloggportal som skal samle blogginnlegg som skiller seg fra innholdet i andre medier.

Samtidig begynner de tradisjonelle mediene for alvor å interessere seg for de gode bloggene. VG Nett har nettopp begynt å profilere gode blogger på forsiden. Alle de store mediehusene tilbyr bloggfunksjonalitet eller samle-portaler for blogging.

Innholdet i bloggsfæren blir altså inkludert som en del av innholdet i de tradisjonelle mediene. Dette fører i mange tilfeller til at både temaene og formen på bloggingen blir mer lik som i tradisjonelle medier.

I utgangspunktet hadde blogging et dagbokaspekt, men  de suksessfulle bloggene skriver heller om tema som også engasjerer i de tradisjonelle mediene. Og nå har vi altså fått proffbloggere, som i noen grad klarer å sette dagsorden og skape nytt innhold.

For et par år tilbake skrev Karianne Gamkinn mest om det å være mamma, men nå oppsummerer hun nyhetsbildet, skriver bokanbefalinger og er med på å sette dagsorden på VG Nett.

Jeg tipper at det personlige dagbok-aspektet kommer til å være der fortsatt – men for proffbloggerne er «det personlige» kanskje litt mer gjennomtenkt – det ligner kanskje litt på en strategi fra et av de store mediehusene?

Så gjenstår det å se om mediehusene snart  begynner å betale  lønn til bloggerne.

Dette innlegget finnes også i en omarbeidet versjon på forskning.no-bloggen.