jafro.org

Tenk om finanskrisa ikke er en krise, men en nødvendig justering av et globalt penge/låne-marked i ubalanse? “Krisa” fører også med seg noen fordeler: Prisene på private boliger synker. Dette er bra for unge flest (greit, ikke for oss som kjøpte når markedet var mest overpriset). I tillegg vil forbruket senkes, dette er da også bra i et miljø-perspektiv.

Det er rart å se at alle medier i dag, og mange av de jeg kjenner også, ser ut til å mene at det normale er at børsene stiger, at husprisene stiger, at det private forbruket øker. “Oj, vi trodde verdien på boligen vår kom til å stige eksponentielt til evig tid.” Hvis de siste årenes vekst kunne fortsette, måtte Maja ha betalt 5-6 millioner for en liten hybelleilighet når hun en dag skal ut på boligmarkedet. “Oj, men krisa er jo nå i 2008″.

Vi får håpe den abnorme prisøkningen på boliger nå kan stogges litt, og at det blir opprettet en gjeldsslette-ordning for alle de som kjøpte en overpriset bolig i årene 2002-2007. Pengene til en sånn ordning kunne vært tatt fra de som har hentet ut profitt fra de siste års overprisete boligsalg, f.eks meglerhusene, bank-aksjonærene, og leder-bonusene i semi-offentlige selskap.

I dagens Klassekampen er det en artikkel om hvordan regjeringen forskjellsbehandler Terra-kommunene og bankene. Mens bankene får låne statssertifikater uten krav til gjenytelse (f.eks. krav om tak på bonusutbetalinger til ledere eller aksjeutbytte), får Terra-kommunene ingen hjelp. Grunnen til det økonomiske uføret for både Terra-kommunene og bankene er lånefinansierte investeringer som har slått feil i et usikkert verdensmarked.

Det virke som om regjeringen mener at bankene er viktigere for framtiden enn hva kommunene er? Hva kommer bankene til å gjøre annerledes når de får ordnet opp i likviditeten sin igjen?

Ingen skal bli spart i den viktige og smarte Krigen mot terrorismen™. Min gode venn Alf Nilsen er intervjuet om en episode som nettopp skjedde ved universitetet i Nottingham.

Interpol offentligjør med jevne mellomrom bilder av voksne folk som befinner seg på “barneporno-bilder”. Formålet er selvsagt godt, nemlig å hindre ytterligere overgrep gjennom å finne en potensiell overgriper. Bildene blir distribuert til mediene, som gladelig publiserer bildene med dertilhørende skandaleoverskrift.

Jeg tror nok at metoden med offentliggjøring av mistenkte er effektiv, og det er selvsagt flott at overgripere blir tatt. Men hva er terskelen for at Interpol skal offentliggjøre bilder? Digitale bilder er enkle å manipulere, og for kyndige er det ikke noe problem å manipulere inn andre ansikter i bildene. Muligheten for et internasjonalt justismord er dermed relativt stor.

Muligens ville det vært lettere å ev. renvaske seg etter frikjennelse hvis ikke skandalefaktoren var så stor til å begynne med. En løsning her ville vært at mediene ikke fikk forfatte overskrift/artikkeltekst selv, men at internasjonale etterlysninger med bilde ble skrevet fullt og helt av Interpol. Slike etterlysninger kunne videre vært forbeholdt avis-seksjon med offentlig informasjon. Videre måtte antakelig etterlysningsbilder bli unntatt sitatretten i vestlig opphavsrettslovgivning.

Klassekampen har, i motsetning til de fleste andre norske aviser, ikke vært kjent for å satse spesielt mye på WWW. Daglig publiserer Klassekampen.no bare et lite utvalg av sakene fra papirutgaven, og PDF-utgaven av avisa kan KJØPES i tillegg – hvis man har et fullt abonnement fra før.

Sist lørdag fikk Klassekampen seg endelig et offisielt debattforum. Forumet er stengt for ikke-abonnenter, man kan ikke en gang se hva som diskuteres hvis man ikke abonnerer. Klassekampen slår med det nye initiativet et slag for lukkede debatter og hemmelige diskusjoner, helt i tråd med det bildet de konservative/egoliberale prøver å tegne av sosialister. God reklame for avisen er det heller ikke.

Kampen for å beholde personvern og privatliv for enkeltindividet utkjempes akkurat i disse tider, og den viktigste aktøren i debatten ser ut til å være internett-tilbyderne.

I forhold til det foreslåtte datalagringsdirektivet (2006/24/EC), som i Norge foreslår at all elektronisk kommunikasjon skal loggføres og lagres i 12 måneder, er det mobil- og internett-tilbyderne som får oppgaven med å samle og oppbevare dataregistrene. Vi snakker om personlige data som er mer enn sensitive, alle nettsteder, tidspunkt, hvem man har sendt og mottatt e-post fra, hvem man har ringt og mottatt telefoner bra, skal lagres i 12 måneder. Dataene må selvsagt oppbevares trygt og sikkert, og det er bare politiet som kan be om å få innsyn – men samtidig ligger jo registrene hos den enkelte nett-tilbyder. Er disse til å stole på? En ting er beskyttelsen av privatliv og ev. misbruk av private data, en annen ting er ev. bedrifters trafikkdata, og muligheter for å selge trafikkinformasjon til industrispionasje. Det spørs om tilbyderne er kompetente til å utføre en så alvorlig oppgave, som samtidig viker såpass fra det arbeidet de driver med ellers.

Internett-tilbyderne får også henvendelser fra andre aktører som vil ha innsyn i loggene deres. Advokatgruppen Simonsen sendte ut et brev til internett-tilbyderne i februar, hvor de ba om å få utlevert navn knyttet til fildeling. Kravet ble høflig avvist av IKT-Norge, som uttalte seg på vegne av alle internett-leverandørene som fikk henvendelse fra Simonsen. Det er fint å konstantere at den digitale rettsikkerheten til det norske folk enda gjelder, og at framstøt som Simonsens brev blir avslått. Men jeg vil minne om at Simonsen helt sikkert kommer til å fortsette å sende ut brev - de neste som vil få seg brev kan være internett-tilbyderne på universitet og studentnettverk, hvor tilbyderne ikke har de samme økonomiske insentivene av å holde identiteten til fildelere skjult.

Nett-tilbyderne er altså i ilden for tiden, og så langt forsvarer de seg godt. Men det spørs om de vil kunne motstå medieindustriens advokater og EU-kravet om et “sikkert digitalt samfunn, som bidrar i kampen mot terror, organisert kriminalitet og pedofili” til evig tid.

En dansk domstol har pålagt nettilbyderen Tele2 å stenge kundene sine ute fra The Pirate Bay. Bakgrunnen er at den danske avdelingen av den internasjonale interesseorganisasjonen IFPI henvendte seg til dansk Tele2 og ba de blokkere The Pirate Bay. Da Tele2 ikke etterkom det danske kravet, gikk dansk IFPI rettens vei.

(mer…)

Har noen flere samvittighetsfulle sjeler der ute følt at det er litt snodig at klimatiltak først og fremst skal være opp til meg og deg, mens staten Norge pumper opp gass/olje som aldri før?

Erik Haugan har lagd underskriftsaksjonen Klimanekt som problematiserer dette og flere klimaparadoks.

I natt ble siste års skattelister offentliggjort. I morges hadde NRK.no en artikkel som er kritisk til hvordan skattelistene blir brukt av media. Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, siteres:

- Jeg har ikke noe mot at journalister som er ute for å grave, kan gjøre oppslag med enkelte skatteyteres eiendoms- og inntektsforhold. Men det som legges ut nå, det er utelukkende for å tilfredsstille Ola og Kari Nordmanns behov for å kikke.

Samtidig hadde NRK.no før klokka ni i morges klart å publisere hele fem andre saker med lister over hva kjendisene tjente. Nemlig oversikt over hva kjendisfotballtrenerne tjente, hvor mye et knippe topp-idrettsutøvere tjente, hvor mye kjendispolitikerne tjente, hvor mye komikerne tjente, og ikke minst hvor LITE et knippe glamourmodeller tjente (under overskriften Pupper ikke god butikk). Ingen av kjendisartiklene diskuterer verken skattesystem, at lønnsforskjellene øker, eller noe annet relevant.

Godt jobbet, NRK! :-)

På Darfurwall.com blir global politikk kombinert med moderne og stilig webdesign. Nettstedet forsøker å samle inn $400,000 til katastrofen i Darfur, og består rett og slett av en lang rekke mørke nummer. Disse kan man klikke på, donere en dollar og så – tenne et lys. Det hele er egentlig ganske poetisk og vakkert på alle måter, og spesielt i CSS-syntaks.