jafro.org

Internett har åpnet opp for forbrukerportaler og prisguider av ymse slag. De fleste av disse er gode, og åpner opp for at folk som gidder og har lyst enkelt kan sjekke ut priser og erfaringer før de går til innkjøp av større produkter. Svenske Vishal Nanda har laget en portal hvor folk kan selge kompetansen sin ved å underby hverandre, skriver Aftenposten. Nå vil han overføre konseptet til Norge, og resten av Skandinavia. Å finne den billigste prisen på et og samme produktet er bra, men å finne den billigste prisen på et menneske er ikke bra. Det er faktisk veldig dårlig, og ikke minst uverdig.

Jeg tror det vil være to typer arbeidere som kommer til å benytte seg av tilbudet. Den ene gruppen vil bestå i folk som gjør et slett arbeid. De er rett og slett ikke verdt mer enn 75,- i timen, og de vet det selv. Denne gruppen er heldigvis svært lite representert i Norge. Den andre gruppen vil derimot bestå av de desperate, de som absolutt ikke kommer seg ut i arbeid på grunn trangt arbeidsmarked, feil utdanning, et stadig råere arbeidsliv m.m.

Akkurat nå er det ikke så mange som tilhører den siste gruppen i Norge, men det finnes en del ting som tyder på at det blir flere. Ikke minst på grunn av kyniske folk som Vishal Nanda, som ikke har noen skrupler med å tjene penger på den nye underklassen som er nødt til å konkurrere om å selge seg billigst. Jeg lurer på hvor mye mr. Nanda tjener i timen? Jeg ville i hvert fall aldri leid inn mennesker som enten jobber så dårlig eller er så desperate at de selger arbeidskraften sin for 75,-.

I dagens Dagsavisen argumenterer FIVH for å øke matimporten og stanse subsidiene til det norske landbruket. Det betyr i praksis kjøttimport, og i følge FIVH vil dette bidra til at u-land kan tjene mer penger selv.

Dette er jo temmelig naivt, men samtidig veldig historieløst. Import av tobakk og kaffe, som vesten er storimportører av, har ikke bidratt med noe spesielt positivt til u-landene. Hva får FIVH til å tro at det er først og fremst de afrikanske matprodusentene som vil tjene penger på mer matimport fra Afrika?

Det er vel på tide å gjenfinne min gamle idealisme, denne gangen ved å melde meg ut av FIVH. Dette interesserer meg ikke, og det gjør ikke smaksløkene til Steinar Lem heller.

Fagutvalget ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB arrangerer fagkritisk dag torsdag 3. mars. Her setter de søkelyset på den forslaget til ny åndsverkslov. Debatten ledes av Grethe Melby, hovedfagsstudent i medievitenskap, og jeg skal være innleder. Debattpanelet ellers vil bestå av:

• Halvor Manshaus, forsvareren til Jon Lech Johansen
• Knut Yrvin, EFN
• Tarjei Heggernes, musiker og økonom

Debatten hvor opphavsrett diskuteres begynner 1430, mens selve arrangementet begynner 12. Sted: Lauritz Meltzers hus (SV-fakultetet), det store audiotoriet.

Oppsummering 5. mars 2005:

Jeg skal her oppsummere kort innholdet og inntrykkene fra fagkritisk dag. Siden Manshaus ikke kom på grunn av flyforsinkelser på Gardermoen, ble rollene litt ombyttet. Jeg fikk plass i panelet, og innledningen ble delvis gjort av ordstyrer Grethe Melby.

(more…)

Det tok tabloidmediene noen få timer å prosessere, forvrenge og publisere informasjonen fra emnet jeg har jobbet med de to siste årene. Mens tabloidjournalistene skrev sine første reportasjer om det som skulle bli kjent som mp3-loven, ventet jeg tålmodig på et svar fra Gisle Hannemyr om hans tolkning av loven.

Først når jeg fikk dette svaret begynte jeg å skrive på en liten notis for hw.no, som i seg selv bare ble en liten oversikt over hva kritikere i hadde sagt i de største mediene. Før den kunne bli publisert lørdag formiddag hadde Magnus Blaker fått publisert sin kommentar til loven, og dermed gikk min notis ut.

(more…)

Da ble endelig lovforslaget tilgjengelig for allmennheten.

http://odin.dep.no/kkd/norsk/dok/regpubl/otprp/043001-050019/dok-bn.html

Et raskt øyekast ser ut til Ã¥ bekrefte mistankene om at formuleringene fra høringsuttalelsene er beholdt pÃ¥ omrÃ¥dene som omhandler DRM – dette til tross for at begrepet DRM ikke er nevnt i lovforslaget. Dette vil jeg selvsagt komme tilbake til.

NRK skriver at kultur- og kirkedepartementet (KKD) vil foreslå å forby å gå rundt DRM-sperrene på fonogram i den nye åndsverksloven. Dette er ikke overraskende ut fra hva KKD skrev i høringsutkastet, men det er greit å få det fastslått.

http://www.nrk.no/musikk/4164159.html

Studvest har referert til meg i denne artikkelen:

http://www.studvest.no/tema.php?art_id=130

Det kjennes snålt ut å bli publisert i aviser. Vil journalister noen gang få en artikkel riktig? Jeg sa tydelig at bransjen kan få et trumfkort, hvis åndsverksloven blir vedtatt slik den blir foreslått. Jeg sa tydelig at krefter i bransjen prøver å få dette innført i lovgivningen, og at det er relativt stor sjans for at de vil lykkes i november.

Hvis dette intervjuet hadde blitt publisert i desember, så kunne jeg antageligvis stått inne for det som står her, men ikke i dag.

Det høres jo i utgangspunktet veldig bra ut:

http://www.nrk.no/musikk/4149551.html

Ved nærmere ettersyn kommer det fram at journalisten har blandet inn endringen åndsverksloven (åvl.) uten at han egentlig har grunnlag for å uttale seg om den. I høringsutkastet til den nye loven har det aldri vært tvil om at det fortsatt skulle være lov å foreta private kopier. Det var heller aldri tvil om at det skulle bli et kopieringsvederlag fra samfunnet til rettighetshavere, men derimot var det spørsmål om hvilken type kopieringsvederlag man skulle velge. Enten et privat, som Kopinor, hvor en avgift ble innkrevd ved salg av lagringsmedier, eller et over statsbudsjettet. Det kan nå se ut som KKD har valgt det siste, og det mener nok IT-bransjen og mange forbrukere er veldig bra.

Det avgjørende spørsmålet er imidlertid om musikkbransjen får støtte for kravet sitt, om at DRM-sperrene mange fonogram nå selges med skal beskyttes av åndsverksloven som en del av åndsverket. I så fall vil det komme på det samme om det er lov å kopiere musikk privat, da det uansett vil bli ulovlig å bryte kopi- og avspillingssperrene for å foreta kopien.

Manipulererer Kultur- og kirkedepartementet høringsinstansene når åndsverksloven nå skal endres? Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen den 1. oktober 2004, under overskriften Teknologisk tåkeprat.

�ndsverksloven skal endres, og bakgrunnen for endringen er ifølge kultur- og kirkedepartementet hovedsakelig European Union Copyright Directive (EUCD). Jeg vil argumentere for at arbeidet med lovendringen er et eksempel på hvordan moderniseringsoffensiver kan grunnfestes i lovverk over hodet på dem det angår, i dette tilfellet uavhengige utøvere, utviklere, forbrukere og relevante organisasjoner. Høringsutkastet til lovendringen ble lagt ut vinteren 2003, og høringsfristen var den 25. juni i 2003. Et konkret lovforslag vil mest sannsynlig bli lagt fram for odelstinget i november.

I høringsutkastet unnlot Kultur- og kirkedepartementet å skrive klart at Norge ennå ikke er forpliktet til å implementere EUCD gjennom E�S, siden direktivet ennå ikke er gjort til en del av E�S-avtalen. Proposisjonen hvor Norge er i en stilling til å velge om de vil innlemme EUCD inn i E�S-avtalen, vil mest sannsynlig bli lagt fram for Stortinget før eller i løpet av november d.å. Norge har heller ikke ratifisert de to WIPO-traktatene som det ofte blir henvist til i både EUCD og i høringsutkastet.

(more…)

George Bush og hans medspillere har forsøkt å fremme det synet at de amerikanske verdiene er overlegne, og at disse verdiene er overlegne siden de utgjør kjernen i hva Amerika står for (Harvey 2004:51). Dette har rørt visse nordmenn så til de grader at de sett seg nødt til å opprette organisasjonen Venner av Amerika, hvor de jobber for å fremme disse amerikanske verdiene i det norske samfunnet.

(more…)