jafro.org

De gode nyhetene kom i dag gjennom SSBs mediebarometer for 2007.

Nettsamfunnet Facebook tok helt av tidligere i år. Tabloidene[1][2] skrev om alle kjendisene som hadde profil der, det offentlige advarte mot Facebook som en trussel mot både personvern og kongeriket for øvrig[3][4], mange store arbeidsgivere sperret Facebook-domenet slik at de ansatte ikke kunne bruke verktøyet fra jobben. Samtidig fikk de største nettavisene mulighet for å “dele” artiklene på folks Facebook-profil. På instituttet mitt på NTNU har det også vært relativt stor oppmerksomhet rundt Facebook, og spesielt ungdommens bruk av nettsamfunnet har blitt gjenstand for ulike forskningsopplegg.

Read more

Innenfor motivasjonsteorien finnes det et begrep som kalles ‘The Flow’. Csíkszentmihályi [1] beskrev en sinnstilstand hvor nytelsen blir maksimert under lek og arbeid. Tilstanden blir karakterisert av intens og fokusert konsentrasjon, sammensmelting av handling og bevissthet, selvsikkerhet, og at en liker å utføre aktiviteten uansett utkomme. Flere kilder bekrefter at hackere og utviklere kan oppnå denne denne tilstanden under programmering [2] [3].

      _/_/_/_/  _/          _/_/    _/          _/
     _/        _/        _/    _/  _/          _/
    _/_/_/    _/        _/    _/  _/    _/    _/
   _/        _/        _/    _/    _/  _/  _/
  _/        _/_/_/_/    _/_/        _/  _/           

Kanskje kan man sammenligne denne følelsen med det barn kan oppleve under kreativ lek, som bygging av lego, eller hyttebygging i skogen. Men det unike her er at flow er en tilstand som kan observeres hos voksne, den kan vare over lengre perioder, og den er tilstede på arbeidsplassen.

Ok, Linus Torvalds beskriver at han som hacker opplever dette, og Himanen argumenterer for det samme finnes i programvareutviklermiljø. Jeg har personlig opplevd denne oppsluktheten, siste gang var vel da jeg utviklet et enkelt grensesnitt for å kanalisere annonsetrafikk gjennom to annonsestyringssystem.

Men flere interessante spørsmål gjenstår, f.eks. om flow er noe som oppleves av den generelle programvareutvikler, og ikke minst om det er mulig å sitte i denne tilstanden en hel arbeidsdag (eller lenger).

Dessuten, hvilke andre yrker kan skilte med samme type oppslukthet hos de tilsatte? Maren mener at kanskje en del yrker i næringslivet, f.eks. meglere, børshaier, en del næringslivstopper, og kunstnere muligens kan oppleve samme tilstand.

[1] Csíkszentmihályi, Mihály (1975). Beyond Boredom and Anxiety: The Experience of Play in Work and Games. San Francisco: Jossey-Bass Inc.
[2] Himanen, Pekka (2001). The Hacker Ethic. New York: Random House Trade Paperbacks.
[3] Torvalds, Linus (2001) & David Diamond. Just for fun: the story of an accidental revolutionary. New York, NY: HarperCollins.

Det finnes mange situasjoner hvor mennesker må organisere sine handlinger etter uskrevne og ikke-uttalte regler. Og denne typen organisering er ofte litt dårlig. Rullebåndet på flyplassen er et interessant eksempel i så tilfelle.

Selv om rullebåndet ofte ikke er så langt at det er plass til alle passasjerene rundt, tilsier mine erfaringer at det alltid er en rekke mennesker som stiller seg kloss inntil rullebåndet. Der står de bom fram til bagasjen deres kommer, noe som gjør at de andre passasjerene hindres i både å se etter sin bagasje, og hente den (hvis de først er så heldige å få øye på den).

Svaret på organisasjonsproblemet er lett. Alle kunne gått to meter bakover, noe som ville gitt plass til alle rundt rullebåndet. Langt flere vil også kunne se sin egen bagasje, og hvis man bare gikk fram og hentet bagasjen når den passerte, ville sikten forbli god.

Dette er det selvfølgelig helt umulig å kommunisere til sine medreisende, selv om langt på vei de fleste som står rundt et rullebånd er intelligente nok til å begripe hvordan bagasjehentingen kan bli mer effektiv. (Effektiv organisering har ikke nødvendigvis noe med intelligens å gjøre, noe virus og bakterier bekrefter hele tiden.) Og antakelig vil vi mennesker heller aldri oppleve å lære om rullebåndsatferd i skolevesenet eller på strategisk plasserte plakater på flyplassene.

En mulig strukturell løsning på problemet er det dog å lage lengre rullebånd. Innen 2050, når de fleste av dagens rullebånd forhåpentligvis er byttet ut, vil alle reisende få plass klin inntil rullebåndet. En annen, og bedre, løsning er selvsagt å reise uten å ha med seg så mye stæsj, eller kanskje enda bedre, slutte å reise med fly i det hele tatt.

Bagasjehentingen er selvsagt ikke spesielt viktig i seg selv. Jeg synes likevel at tilfellet rundt rullebåndene er et interessant eksempel på menneskers (manglende) organisasjonsevne, fordi fenomenet utspiller seg i de aller fleste land verden over, hver eneste dag. Millioner av mennesker deltar i denne håpløse praksisen.

Et interessant spørsmål man kan stille seg da er om dagens mennesker egentlig har forutsetning eller mulighet for å begripe problemstillingene som er viktige i dag. Planetens videre eksistens, miljø, bærekraftig vekst, en verden det skal gå an å leve i også for menneskene som kommer etter oss – helst uten at de må senke levestandarden drastisk. Dette er jo også tema som det ordinære mennesket i dag svært sjelden prater om eller blir oppfordret til å tenke på.

Kaare M. Bilden og Ny Tid har vurdert åtte nye samfunnsfagbøker på videregående skole, og gitt standpunktkarakterer til de enkelte alt etter hvor oppdaterte og engasjerende de er. Boken som kommer best ut heter Fokus, og den skårer høyt på at den er førsteutgave av året, samt at den problematiserer tema som flere har vært kritiske til i det siste, som f.eks. Norges humanitære rolle i verden. (Dessverre ligger ikke de enkelte bokvurderingene ute på nettet.)
Read more