Hvordan selge en kredittvurdering?

I dag ble jeg ringt opp av Creditinform som fortalte at de hadde gjort en kredittvurdering på enkeltmannsforetaket mitt. De hadde gått gjennom alle tallene til foretaket mitt, samt min personlige økonomi – disse henger nemlig nøye sammen i et enkeltmannsforetak, kunne de forklare – og hadde den glede å fortelle meg at foretaket mitt var kredittvedig. Et 15-siders bevis på dette, samt et ferdig innrammet diplom kunne bli mitt for den nette sum av 2900,- .

Grunnen til at jeg skriver dette er ikke at jeg vil refse Creditinform, selv om også dette hadde vært på sin plass. Enten har de gjort en kredittvurdering av min personlige økonomi uten at jeg har fått melding om det, ellers var den påståtte gjennomgangen rent oppspinn.  Men jeg vil heller fortelle om deres beste salgsargument: I disse finanskrisetider var mitt enkeltmannsforetak mer kredittverdig enn de aller fleste andre norske bedrifter. Kanskje i så fall fordi jeg hadde null inn, null ut i 2008 – men likevel, ganske morsomt å tenke på.

«Finanskrise»

Tenk om finanskrisa ikke er en krise, men en nødvendig justering av et globalt penge/låne-marked i ubalanse? «Krisa» fører også med seg noen fordeler: Prisene på private boliger synker. Dette er bra for unge flest (greit, ikke for oss som kjøpte når markedet var mest overpriset). I tillegg vil forbruket senkes, dette er da også bra i et miljø-perspektiv.

Det er rart å se at alle medier i dag, og mange av de jeg kjenner også, ser ut til å mene at det normale er at børsene stiger, at husprisene stiger, at det private forbruket øker. «Oj, vi trodde verdien på boligen vår kom til å stige eksponentielt til evig tid.» Hvis de siste årenes vekst kunne fortsette, måtte Maja ha betalt 5-6 millioner for en liten hybelleilighet når hun en dag skal ut på boligmarkedet. «Oj, men krisa er jo nå i 2008».

Vi får håpe den abnorme prisøkningen på boliger nå kan stogges litt, og at det blir opprettet en gjeldsslette-ordning for alle de som kjøpte en overpriset bolig i årene 2002-2007. Pengene til en sånn ordning kunne vært tatt fra de som har hentet ut profitt fra de siste års overprisete boligsalg, f.eks meglerhusene, bank-aksjonærene, og leder-bonusene i semi-offentlige selskap.

Regjeringen hjelper bankene, men ikke Terra-kommunene

I dagens Klassekampen er det en artikkel om hvordan regjeringen forskjellsbehandler Terra-kommunene og bankene. Mens bankene får låne statssertifikater uten krav til gjenytelse (f.eks. krav om tak på bonusutbetalinger til ledere eller aksjeutbytte), får Terra-kommunene ingen hjelp. Grunnen til det økonomiske uføret for både Terra-kommunene og bankene er lånefinansierte investeringer som har slått feil i et usikkert verdensmarked.

Det virke som om regjeringen mener at bankene er viktigere for framtiden enn hva kommunene er? Hva kommer bankene til å gjøre annerledes når de får ordnet opp i likviditeten sin igjen?