Goldon Toypiano vs. Jupiter 8: – amatørprodusentens logg #4

Goldon Toy Piano
Goldon Toy Piano

Det meste av synth og tangenteri til ècapito-EP-en ble spilt inn i juli. Jeg har ikke rukket å eksportere lyd før nå, siden vi har flyttet og har holdt på med mye annet. Til opptakene brukte Jon Are et gammelt, men nyinnkjøpt lekepiano av merket Goldon, og ellers den gode gamle Jupiteren (Roland Jupiter 8).

På midtpartiet på Ruffini spilte Jon Are inn både lekepiano og synth, og vi må nå velge hva som høres best ut. Goldon toypiano, med unik og mekanisk lyd, eller den smørfete, analoge lyden fra Jupiteren. I tråd med parolen vi ikke har brydd oss om på lenge, less is more, MÅ nemlig et av instrumentene bort. Folk kan nå få uttalelsesrett i dette spørsmålet.

Fortsett å lese Goldon Toypiano vs. Jupiter 8: – amatørprodusentens logg #4

Muligheten til å påvirke – amatørprodusentens logg #3

Et av formålene med at jeg blogger om dette prosjektet er at jeg vil gjøre selve produksjonsprosessen mer transparent. Ikke bare for venner eller vilt fremmede, men for de andre i bandet. En ting som har frustrert meg mye i tidligere prosjekter hvor andre har sittet ved knottene, er nettopp dette manglende innsynet.  Det er ikke det at jeg forventer så mange innspill, selv om dette alltid vil være velkomment, men heller det at jeg mener muligheten i hvert fall bør være der.

Seks stykker i et band er egentlig altfor mange til at alle kan bestemme like mye. Og det har vel heller aldri skjedd at alle seks har møttes uten at vi skal spille sammen – dermed har vi aldri tid til å legge felles planer. En del bandfolk sier da også rett ut at de ikke ønsker å styre i så stor grad, de kan godt være med og spille, men vil helst ikke bli blandet for mye inn i band-driften som sådan. Det er et mangfold av holdninger, og det er bra. Likevel synes jeg det er viktig med litt gjennomsiktighet. Medbestemmelse handler mye om innsyn – muligheten til å påvirke, hvis man ønsker det og har noe å komme med.

Vi rakk å spille inn bass før Erik stakk 5 uker til de kanadiske fjell, så nå har vi et godt grunnlag som vi andre kan begynne å spille inn oppå. Her er en lydprøve:

aligator_sample.mp3

Det skjedde ikke så mye nevneverdig ellers, annet enn at vi kollektivt ignorerte å bruke godværsperioden til å lufte noen tepper som virkelig trengte det.

Tid takt tempo – amatørprodusentens logg #2

Tid må man forholde seg til, enten man er profesjonell eller amatørmusiker. For ècapito har det å sette av bandtid kanskje vært noe av det vanskeligste. Seks personer skal møtes, og alle har jobber, hobbyer og familier utenom bandet. Samtlige bandmedlemmer har identitetskrise i større eller mindre grad. 5/6-deler av bandet spiller da også i andre band. Uten fast øvingslokale (før sist helg), med en mann i Oslo, og meg pendlende fram og tilbake mellom Trondheim/Bergen har det vært en stor utfordring bare å lage, utvikle og lære oss låtene.

Takt har ikke så mye med tid å gjøre, men den bestemmer rytmikken og følelsen i en låt. I ècapito har vi av en eller annen grunn bestemt at det meste skal gå i skjeve takt-arter – og det tar tid å øve inn skikkelig. Det er mulig noen av oss gjør det for å være sære, selv komponerer jeg musikk med skjeve rytmer fordi jeg synes det høres bra ut.

Tempoet i en låt avgjør stemning og uttrykket i en låt. Skal det gå kjapt eller skal det være seigt? Er Farmers Market inspirasjonen eller er det Black Sabbath? Her er bandet ofte uenig om hva som høres bra ut. Tempoet er direkte avgjørende for hvor lang tid en låt skal vare.

Fortsett å lese Tid takt tempo – amatørprodusentens logg #2

Lokale og prosjektlogg – amatørprodusentens logg #1

Sist helg begynte ècapito å ta opp en ny EP, og jeg får en ny sjanse til å bryne meg som produsent i dette bandet. Det er fire år siden forrige gang. Da ble EP-en vår A Perfect Knot spilt inn. Jeg skal ikke dvele lenge ved denne, men faktum er at vi i hvert fall ikke fikk noen kontrakt eller distribusjon på den. Målet for meg er imidlertid det samme som ved forrige korsveidette er noe jeg gjør for å få musikken ut til folk som liker progressiv musikk, og for at vi skal få komme oss ut å spille litt konserter.

Denne gangen holder vi i til i et hjemmesnekret øvingslokale som vi nettopp har fått tilgang til. Vi har fått leie et gammelt lager på ubestemt tid, imot at vi ryddet, vasket og ordnet ventilasjon selv. Utstyret er hovedsakelig eid av meg og en av de andre bandmedlemmene, til sammen har vi akkurat nok utstyr til å spille inn 10-spors-trommer.

Parolen for dette prosjektet er «kjapp, kul, kvalitet». God lyd, bra musikk, bra produksjonuten at det tar for mye tid. Jeg vet ikke om alle i bandet har fått det med seg dette viktige faktumet. Ironisk nok er jeg nemlig også produsent for Visekongene-plate #2, foreløpig kalt Samnanger, etter stedet hvor opptaksgrunnlaget ble lagt. Samnanger-prosjektet har av diverse årsaker strukket seg over to år nå, og det er ikke morsomt lenger. Og ècapito og Visekongene består egentlig av nøyaktig de samme folkene, bare at ècapito har to folk i tillegg.

Det er lite i livet mitt som frustrerer og motiverer meg mer enn disse bandene. Derfor har jeg bestemt meg for å blogge om EP-ens produksjonsprosess. I tillegg til at jeg tror  det kan være interessant for flere, vil det kanskje kunne føre til økt selvinnsikt før jeg planlegger ytterligere opptaksprosjekt. I neste post kommer lydeksempel og historier fra første innspillingsdag.