Legalisering av fildeling: Fordelingsnøkkel for Tono/Gramo

Jeg har tidligere hevdet at det er for tidlig å legalisere fildeling i dag. Hvis vi nå, i et utopisk svakt øyeblikk, ser for oss at fildeling likevel skulle bli legalisert i kommende stortingsperiode, kunne jeg tenke meg at fordelingsnøkkelen for pengene foregikk etter visse kulturpolitiske retningslinjer.

For å holde oss til musikk: I innlegget som jeg referer over, argumenterer jeg for at det finnes minst et kulturpolitisk positivt trekk med ulovlig fildeling. Vi har fått større mangfold. De kommersielle artistene selger ikke like godt, og bransjen er nødt til å tenke bredt for å tjene inn det de før kunne gjøre på noen få artister.

Hvis vi ikke ønsker oss tilbake til de hyperkommersielle 90-årene, må en fordelingsnøkkel ta høyde for dette aspektet. De nøklene Tono og Gramo bruker i dag er grunnleggende urettferdige. Artister som spilles av på studentradioene får f.eks. ingen kompensasjon, selv om de har inngått Tono-avtale.

Før vi begynner å tenke på utformingen av nye fordelingsnøkler, må vi fikse det gamle systemet først.

Det er mulig at det var tekniske begrensninger som førte til at Tono og Gramo velger å ikke ta hensyn til hva de små radiostasjonene spiller. I dag er det imidlertid ingen teknisk utfordring å lage et elektronisk rapporteringssystem hvor små og store radiostasjoner registrerer seg med egen PID, og automatisk sende spillelistene sine til rettighetsforvalterne.

Hvis et slikt system kommer på plass, kan dette utvides til nett-tjenester som Spotify og ev. andre fildelingstjenester som The Pirate Bay. Man kan tenke seg at forutsetningen for å kunne få bli distributør, er at man er villig til å registrere seg, og sende inn statistikk over bruken. Slik kan man også holde de mest useriøse aktørene unna.

En fordelingsnøkkel bør være utformet slik at den motvirker monopoltendensene som vi så i platebransjen på 90-tallet. Inntektene bør dermed fordeles slik at de små artistene får mer pr. avspilte låt, enn de større. Selvsagt må det fremdeles lønne seg å spilles av 2 000 000 ganger i forhold til 200 000 ganger – men en kurve som gir større utslag for de små, er et nødvendig kulturpolitisk trekk som kan stimulere fortsatt mangfoldig musikkproduksjon.

Vent med legalisering

Dette innlegget er også postet på nettstedet Deltemeninger.no.

Det har gått 10 år siden Napster. Men det er ikke mange år siden bransjen fikk på plass de første lovlige salgskanalene for kommersiell musikk. Ifjor høst ble Spotify lansert, den første suksessfulle abonnementsløsningen for musikk. Brukerne tegner abonnement, og får fri tilgang til arkivet imot å høre på reklame eller imot å betale et fast beløp på 100,- i måneden.

På tross av at vi nå begynner få på plass lovlige distribusjonsløsninger for musikk, og svært mange bruker dem, stemmer 82 % av deltakerne i en VG-undersøkelse for at dommen mot The Pirate Bay er feil. Selv om undersøkelsen på ingen måte er representativ, sender den den signaler om at lovverket ikke er tilpasset den digitale virkeligheten i dag. Ungdommen vil ikke bruke penger på å kjøpe musikk, men investerer gjerne i digitale musikkavspillere, datautstyr og mobiltelefoner som brukes til å spille av musikken. Betalingsviljen er der, men kommer ikke kulturprodusentene til gode.

Fortsett å lese Vent med legalisering