Språkformulering i utvikling

Datteren min på to har begynt å fortelle historier fra hva hun foretar seg i barnehagen. Jeg har lyst til å vise et eksempel på syntaksen hun bruker. Det er ikke alltid vi trenger å spørre, hun forteller mer enn gjerne hva hun har holdt på med. Dette gjør hun ved hjelp av setninger med korte sekvenser av repetisjoner, og som gradvis utvikler seg:

Sitte, hånda, ute! Sitte, hånda, ute! Sitte, aua hånda! Sitte aua hånda! Ute, aua hånda! Aua i hånda [navn]. Aua i hånda [navn]. Spise ute, fisk! Spise inne, fisk, sitte! Hoppe, inne, puta! Hoppe, inne, puta! Sitte, inne, tegna! Sitte, inne, tegna!

Av og til blandes det inn ord som vi kanskje ville spart til en senere setning, hvis vi skulle fortalt noe lignende. Det er lett å se at hukommelsen hennes blomstrer, og hun husker så mange inntrykk. Også er muligens språkformuleringssenteret litt underdimensjonert (enn så lenge), og det er helt herlig å høre på.

Positivt opplegg for barnehagetilvenning

På grunn av flytting har datteren min begynt i sin tredje barnehage iløpet av ett år. Alle de tre barnehagene hun har gått i har hatt ulike opplegg for introduksjonsfasen. Uten å nevne de ulike barnehagene vil jeg skrive litt kort om opplegget som møtte oss her i Trondheim, og som jeg synes har vært virket veldig gjennomtenkt.

Fortsett å lese Positivt opplegg for barnehagetilvenning

Konflikter rundt ungdommers mediebruk: Skjerm

Barn foran skjerm av Aaron Escobar

Foreldre liker å blande seg oppi det ungdommene gjør og foretar seg. I det siste årene har det spesielt vært ungdommers bruk av dingser som har  skjerm som har skapt ufred i huset. Etter hvert som skolearbeid og lekser krever mer og mer arbeid ved en datamaskin, oppstår det en typisk konflikt mellom foreldre og tenåringer om hvor mye tid ungdommen skal få bruke foran skjermen ellers i døgnet. Jeg har sett at foreldre grovt sett har tre måter å tilnærme seg denne konflikten på:

  • Sette rigide grenser for tidbruk, og kreve at ungdommen finner på andre ting utenom avtalt tid.
  • Gjøre tid foran skjermen mindre attraktivt, gjennom belønninger eller å ofte finne gode alternative ting å gjøre
  • Åpne opp grensene i perioder, for å se om interessen brenner ut på sikt

Fortsett å lese Konflikter rundt ungdommers mediebruk: Skjerm

Moderne norsk pappa 2009

Pappaboka av Lars-Ludvig Røed
Pappaboka av Lars-Ludvig Røed

Det hersker en stereotyp oppfatning om at vordendre og nybakte fedre skal være redd og usikker i papparollen. Livet skal snus på hodet, man kan glemme alle ambisjoner utenom 8-16-jobb, og alt ansvaret som følger med skal føles nesten uutholdelig. Slike oppfatninger vedlikeholdes og brukes i opplysningsbøker for pappaer, som f.eks. Pappaboka av Lars-Ludvig Røed.

Da jeg som vordende far fikk Pappaboka i gave for litt over to år siden, klarte jeg ikke å lese så veldig langt. Det mannsbildet som ble skissert gjennom de første 30 sidene ble fremmed. Skulle babyen være noe jeg var redd for? Skulle jeg være mer interessert i barnevogner, utstyr og oppussing av barnerommet? En ting var at jeg selv ikke kjente meg igjen, jeg var jo verken usikker, skeptisk eller redd i forhold til det å bli å pappa, men at denne boka skulle fremstille noe generelt om pappaer i dag, det ble for usannsynlig. Jeg la boka fra meg.

I forbindelse med avhandlingen min har jeg det siste året jobbet en del med maskulinitet og kjønnsroller. Det hører med til sosiologifaget å problematisere sosiale roller og kjønnsroller, og i den seriøse forskningen er maskulinitet ofte forbundet med noe problematisk eller negativt. Det er hovedsakelig menn som begår kriminelle handlinger, det er hovedsakelig menn som slår eller voldtar, og det er ofte også menn som stenger kvinner ute fra lederstillinger og tekniske yrker. Det er mange problemer knyttet til det maskuline. Papparollen handler også om maskulinitet – betyr det at også denne må handle om det som er vanskelig og negativt?

Fortsett å lese Moderne norsk pappa 2009