Positivt opplegg for barnehagetilvenning

På grunn av flytting har datteren min begynt i sin tredje barnehage iløpet av ett år. Alle de tre barnehagene hun har gått i har hatt ulike opplegg for introduksjonsfasen. Uten å nevne de ulike barnehagene vil jeg skrive litt kort om opplegget som møtte oss her i Trondheim, og som jeg synes har vært virket veldig gjennomtenkt.

Fortsett å lese Positivt opplegg for barnehagetilvenning

Utrygg i barnehagen?

Fra tid til annen er det populært å diskutere hvor gamle barn bør være før de begynner i barnehage. Simen Tveitereids bok Hva skal vi med barn ble publisert i 2008, og i de siste ukene har debatten blusset opp nok en gang. Tveitereid selv mener at barn ikke bør være fulltid i barnehagen før de er tre år gamle.

Jeg har til gode å lese konstruktive forslag om hvordan barnehagene kan tilpasses, slik at de minste barna som er nødt til å være i barnehagen kan få det best mulig. Hvis dette er et problem, hva kan samfunnet i så fall gjøre? I dagens økonomi er det ikke et realistisk alternativ for alle å ta seg fri i tre år pr. barn.

Vi har erfaringer fra to barnehager her i Bergen, en studentbarnehage og en kommunal barnehage. Begge to har hatt et godt opplegg som ser ut til å ivareta det jeg mener er viktig for Maja som nå er over 18 mnd. gammel. Trygghet, språkutvikling, kreativ lek og mulighet for å utforske verden selv, i trygge omgivelser. En del av disse tingene kan barnehagen gjøre bedre enn oss på daglig basis, og jeg tror Maja blir tryggere av lek og sosial omgang med jevnaldrende.

Et hovedpoeng fra psykologene i denne artikkelen i Aftenpostens er at barnehager ikke passer for alle, men dette er i seg selv ikke noe argument. Skolen passer heller ikke for alle, militærsystemet passer heller ikke for alle. Ingenting passer for alle. Det er ikke gitt at barn har det bra hos alle foreldre heller. Jeg tror at det er lettere å tilpasse et pedagogisk opplegg for de minste i barnehagene, enn å følge opp foreldrene rundt omkring på en god måte.

I dag ringte forresten barnehagen tidlig og fortalte at Maja ikke var helt seg selv. Dermed får jeg og hun en hyggelig dag hjemme, med mye kos og trygghet for begge.

Det begrensede valget

I barnehagen til Maja har de en filosofi på at barna skal få velge selv, også de helt små. På tross av at jeg selv synes at det ofte kan være irriterende å få for mange valg som krever refleksjon, synes jeg dette er fint. De små får begrensede valg, og de har tross alt et ganske stort potensiale for refleksjon. For eksempel når de helt små barna skal velge pålegg, får de to valgmuligheter pr. skive, f.eks. ost eller skinke. Det fungerer bra, og selvsagt gjør vi det samme hjemme.

Det er ganske interessant å se at Maja velger forskjellig fra gang til gang, og favorittene hennes skifter ettersom vi roterer utvalget. I det siste har Maja imidlertid begynt å velge det hun ønsker direkte fra påleggsbrettet, uten at vi spør. Og jeg begynner å tenke at vi kanskje har et ganske begrenset påleggsutvalg selv. Vi har jo totalt sett bare 6-8 pålegg å velge mellom til enhver tid, og dette er gjerne de typiske, norske påleggene. Kanskje vi må få inn flere pålegg inn i vår egen påleggsrotasjon. Tar gjerne imot tips.