Derfor vil Datalagringsdirektivet bli innført i Norge

Det er skrevet mye fornuftig i den norske bloggsfæren og mediene for øvrig om Datalagringsdirektivet (DLD). De fleste blogginnleggene jeg har sett har vært kritiske til innføringen av DLD, og for å ha det på det rene – det er jeg også, både faglig og som privatperson.

Den nylig publiserte oversikten over høringsuttalelsene om DLD viser at en rekke større aktører (f.eks. Forbrukerrådet, IKT-Norge, NRK, NAV, Lo (Trondheim), EFN, Nei til EU, Barneombudet) anbefaler å ikke innføre direktivet. Argumentene er også i disse høringsuttalelsene gjennomgående kritiske til DLDs effekt og praktiske nytteverdi. I denne teksten vil jeg forklare hvorfor jeg tror DLD vil bli innført i Norge på tross av den gode debatten, og på tross av alle de kritiske innvendingene.

Fortsett å lese Derfor vil Datalagringsdirektivet bli innført i Norge

Internett-tilbyderne slåss for personvern og privatliv

Kampen for å beholde personvern og privatliv for enkeltindividet utkjempes akkurat i disse tider, og den viktigste aktøren i debatten ser ut til å være internett-tilbyderne.

I forhold til det foreslåtte datalagringsdirektivet (2006/24/EC), som i Norge foreslår at all elektronisk kommunikasjon skal loggføres og lagres i 12 måneder, er det mobil- og internett-tilbyderne som får oppgaven med å samle og oppbevare dataregistrene. Vi snakker om personlige data som er mer enn sensitive, alle nettsteder, tidspunkt, hvem man har sendt og mottatt e-post fra, hvem man har ringt og mottatt telefoner bra, skal lagres i 12 måneder. Dataene må selvsagt oppbevares trygt og sikkert, og det er bare politiet som kan be om å få innsyn – men samtidig ligger jo registrene hos den enkelte nett-tilbyder. Er disse til å stole på? En ting er beskyttelsen av privatliv og ev. misbruk av private data, en annen ting er ev. bedrifters trafikkdata, og muligheter for å selge trafikkinformasjon til industrispionasje. Det spørs om tilbyderne er kompetente til å utføre en så alvorlig oppgave, som samtidig viker såpass fra det arbeidet de driver med ellers.

Internett-tilbyderne får også henvendelser fra andre aktører som vil ha innsyn i loggene deres. Advokatgruppen Simonsen sendte ut et brev til internett-tilbyderne i februar, hvor de ba om å få utlevert navn knyttet til fildeling. Kravet ble høflig avvist av IKT-Norge, som uttalte seg på vegne av alle internett-leverandørene som fikk henvendelse fra Simonsen. Det er fint å konstantere at den digitale rettsikkerheten til det norske folk enda gjelder, og at framstøt som Simonsens brev blir avslått. Men jeg vil minne om at Simonsen helt sikkert kommer til å fortsette å sende ut brev – de neste som vil få seg brev kan være internett-tilbyderne på universitet og studentnettverk, hvor tilbyderne ikke har de samme økonomiske insentivene av å holde identiteten til fildelere skjult.

Nett-tilbyderne er altså i ilden for tiden, og så langt forsvarer de seg godt. Men det spørs om de vil kunne motstå medieindustriens advokater og EU-kravet om et «sikkert digitalt samfunn, som bidrar i kampen mot terror, organisert kriminalitet og pedofili» til evig tid.