Proffbloggerne

Det har oppstått et nytt sjikt med bloggere, som kanskje kan kalles proffbloggere. Disse er kjennetegnet ved at de også behersker andre medie-uttrykk.

Et godt eksempel på en proffblogger er Ida Jackson (virrvarr.net). Hun skriver jevnlig gode innlegg på bloggen sin, men samtidig gjør hun seg godt på TV, er bok-forfatter og klarer å takle stresset en hektisk mediehverdag fører med seg.

Proffbloggerne skriver om tema som fanger oppmerksomheten til folk, men i tillegg klarer de å konstruere en nett-identitet og profilere seg via andre medier. De har høy utdanning eller lang medieerfaring.

Utdelingen av 2,5 millioner Fritt-Ord-midler til bloggere bekrefter denne trenden. Mottakerne av midlene er  journalister, forfattere, eller folk med mastergrader eller lang erfaring fra organisasjonsliv eller politisk arbeid.

Walid al-Kubasai er for eksempel skribent, forfatter  og sivil-ingeniør. Han mottok 310 000,- til en blogg  for og om de sekulære og liberale muslimene. Elisabeth Breien Ellingsen er journalist og har erfaring fra Røde kors. Hun mottok 300 000,- til en politisk bloggportal som skal samle blogginnlegg som skiller seg fra innholdet i andre medier.

Samtidig begynner de tradisjonelle mediene for alvor å interessere seg for de gode bloggene. VG Nett har nettopp begynt å profilere gode blogger på forsiden. Alle de store mediehusene tilbyr bloggfunksjonalitet eller samle-portaler for blogging.

Innholdet i bloggsfæren blir altså inkludert som en del av innholdet i de tradisjonelle mediene. Dette fører i mange tilfeller til at både temaene og formen på bloggingen blir mer lik som i tradisjonelle medier.

I utgangspunktet hadde blogging et dagbokaspekt, men  de suksessfulle bloggene skriver heller om tema som også engasjerer i de tradisjonelle mediene. Og nå har vi altså fått proffbloggere, som i noen grad klarer å sette dagsorden og skape nytt innhold.

For et par år tilbake skrev Karianne Gamkinn mest om det å være mamma, men nå oppsummerer hun nyhetsbildet, skriver bokanbefalinger og er med på å sette dagsorden på VG Nett.

Jeg tipper at det personlige dagbok-aspektet kommer til å være der fortsatt – men for proffbloggerne er «det personlige» kanskje litt mer gjennomtenkt – det ligner kanskje litt på en strategi fra et av de store mediehusene?

Så gjenstår det å se om mediehusene snart  begynner å betale  lønn til bloggerne.

Dette innlegget finnes også i en omarbeidet versjon på forskning.no-bloggen.

Ta regien på den gode debatten

De aller fleste nettsteder som driver med innholdsformidling har i dag kommentarfunksjon. Men svært ofte domineres kommentarfeltene av tendensiøse eller useriøse innlegg. Spesielt nettaviser som henvender seg til et bredt publikum har problemer med dette, men også litt smalere portaler som forskning.no sliter med tendensiøs kommentering på tema som f.eks. miljø og kjønn.

Problemet er delvis selvforsterkende. Kommentarene danner nemlig grunnlaget for debattkulturen  på nettstedet. For leserne tar det ikke lang tid før et nettsted blir stemplet som henholdsvis seriøst/useriøst – og kommentarene er et viktig kriterium. Løsningen er rett og slett å ta regien på debatten, og bare slippe gjennom innlegg som holder en gitt standard.

Problemet med tendensiøse innlegg er ikke bare at de gode kommentarene får mindre plass, men at terskelen for å bidra med konstruktive innlegg blir høyere på hele nettstedet. NRK-beta hadde et innlegg om dette ifjor. Hele formen på debatten bestemmes av majoriteten av innleggene – og det er bare de som behersker den rådende uttrykksformen som får lyst til å delta. Hvis uttrykksformen i en debatt er for brautende eller bastant, vil enkelte som er mer forsiktige av seg ha større reservasjoner for å delta. Hvis debattstilen er useriøs, vil kloke folk holde seg unna. Det er ikke interessant for en forsker å diskutere med anonyme brølaper.

Flere løsninger er prøvd for å få bukt med problemet. Dagsavisens debattforum Nye meninger krever at innlegg skrives under fullt navn. Dagbladet har et ratingsystem, som mer eller mindre automatisk gjemmer de mindre populære innleggene. Forskning.no fjerner bare innleggene uten å legge igjen spor. Antakeligvis er det siste mest effektivt. (Spesielt siden det i Dagbladets tilfelle ofte er de mest usaklige og brautende innleggene som blir populære, som for øvrig igjen henger sammen med både formen og målgruppen til tabloide aviser.) En tredje måte er å fjerne innlegget, men å beholde kommentar-IP/navn og legge igjen en lenke til regler for moderasjon. Men denne løsningen bør antakeligvis bare brukes i diskusjoner hvor majoriteten av innleggene er seriøse.

Fra forskning til forside 4.0-seminaret sa Nina Kristiansen at det var de samme menneskene som skrev tendensiøse innlegg på segmentene miljø, kjønn og innvandring. I så fall er løsningen enkel: Forhåndsmoderer kommentarer fra de kjente trollene etter IP-adresse/brukernavn, og slipp kun gjennom de innleggene som passerer forhåndssensuren. Andre debattanter kan så slippe til. På sikt vil da kommentar-kulturen på problem-segmentene garantert bli endret i en mer konstruktiv og åpen retning.

Du setter dagsorden

Kommentar i dagens Aftenposten. Ligger også hos Aftenposten.

I det siste har debatten pågått sterkt om FRP og kulturkamp på Twitter. Avisredaktørene engasjerer seg og diskuterer med hverandre og andre interesserte. Har Twitter endret mulighetene for å delta i den offentlige debatten? Denne kommentaren ble til som et resultat av at jeg utfordret debattredaktør Knut Olav Åmås, som jeg følger på det sosiale mediet Twitter, om han var villig til å skrive eller trykke noe som problematiserte tradisjonelle medier og makt her på debattsidene.

Redaksjonene oppfordrer leserne til å forholde seg kritisk til sosiale medier. Vil vi noen gang få se samme type omsorg i forhold til de tradisjonelle mediene? I motsetning til bloggere og tvitrere, påberoper avis- og TV-mediene seg å beskrive og formidle virkeligheten. Men det er ytterst sjeldent at redaksjonene problematiserer sin egne suverene makt til å definere hva som inngår i denne virkeligheten.

Fortsett å lese Du setter dagsorden

Lenkesamling: Debatt om legalisering av fildeling

Jeg og Sondre Båtstrand, stortingskandidat fra Miljøpartiet De Grønne, har hatt en god gammeldags avisdebatt om legalisering av fildeling i Bergens Tidende de siste ukene. Her er hele debatten samlet:

Jeg er fornøyd med at BT-debatt som lot oss komme raskt til orde med tilsvar, og mindre fornøyd med at BT ikke har lagt ut verken kronikken eller innleggene på nett.