IKT-politikk i kommende regjeringsperiode: En ønskeliste

Det er snart stortingsvalg, og forslag om en stafett for å utarbeide en ønskeliste for IKT-politikk i kommende regjeringsperiode har kommet fram på Martin Bekkelunds blogg.

Her er noen punkter jeg synes er viktige for IKT-politikken i kommende periode. Fortsett å lese IKT-politikk i kommende regjeringsperiode: En ønskeliste

Hvorfor velger mange organisasjoner å investere i fri programvare?

Det er mange som enda ikke har forstått hvorfor det kan være smart å investere i fri programvare. Fri programvare er jo som regel velfungerende og gratis å bruke, så hvorfor legge penger i noe man kan slippe å betale for? Her er fem grunner til at organisasjoner velger å gjøre dette:

  • For å dele produksjonsutgifter med andre – ulike organisasjoner kan spare penger ved å investere i ett sentralt prosjekt i stedet for å utvikle hver sin løsning som gjør akkurat det samme.
  • For å forbedre servicen – hvis en bedrift selger tjenester som baserer seg på fri programvare, vil man sikre seg at programvaren forblir oppdatert og utvidet.
  • For å støtte salg av maskinvare – verdien av maskinvare (f.eks. pc-er og mobiltelefoner) henger direkte sammen med programvaren, og hva den kan gjøre.
  • For å underminere konkurrenter – noen firma støtter fri programvare-prosjekter for å ta markedsandeler fra en konkurrent (f.eks. Open Office).
  • Markedsføring – å ha firmaet assosiert med populær programvare er rett og slett god reklame.

Det finnes altså mange ulike motivasjoner for å investere i fri programvare. Og det at mange gjør det fører til at fri programvare som Word Press, Firefox og Open Office stadig er på frammarsj. Grunnene for å investere i fri programvare er hentet fra Producing open source software av Karl Fogel.

Er dataprogrammer konkrete verktøy?

I forbindelse med at jeg foreleser eller utfører intervju til avhandlingen, hender det at jeg må posisjonere programvareproduksjon i forhold til kunnskapsproduksjon (som f.eks. foregår ved universiteter/høyskoler). Da argumenterer jeg for at programmene i seg selv må anses som konkrete verktøy, selv om man ikke kan ta på programmene direkte. En kalkulator er en avansert versjon av en kinesisk kuleramme, og et tekstbehandlingsprogram er en avansert versjon av en skrivemaskin. Kunnskapen om hvordan man skal benytte dette konkrete verktøyet, er derimot flytende og uhåndgripelig.

Fortsett å lese Er dataprogrammer konkrete verktøy?