Opplading og forkjølelse

Løpsnedtrappingen før Oslo Maraton ble ferdig i dag, 3,5 km rolig tempo bare for å minne kroppen på hva løping egentlig er. En strek i regningen er det at jeg har blitt forkjølet. To dager med høye C-vitamindoser og hvitløkskur har så langt ikke hjulpet, så nå håper jeg at det verste gir seg til søndag. Bortsett fra forkjølelsen er formen fin, så jeg kommer nok til å løpe uansett.

Jeg er ikke påmeldt i NM-klassen, men håper å ta igjen en del av NM-deltakerne underveis. De starter visstnok tre minutter før. Formodentlig vil det gi meg psyken til å holde løpet ut selv om kroppen skranter litt.

Løpemat

Pasta med oliven og fetaostLøp altså Trondheim halvmaraton i går, og det var veldig morsomt. Var som nevnt litt nervøs kvelden før, tenkte mye på hva jeg skulle spise løpsdagen for å ha energi gjennom hele løpet uten å bli tung i starten. Endte opp med å spise litt pasta med oliven og fetaost kl. 9, espresso, litt kornblanding med havre, nøtter, bringebærsyltetøy og vann kl. 1040, enda en espresso, og 39 gram Snickers kl. 12 (det resterende grammet ga jeg til datteren min, men hun likte det ikke). Mye vann fram til kl. 12.

Løp lett fram til 18 km, men så ble det hardt å holde tempoet 3.47/km. Kom på femte plass i min klasse, og tiden 1.20.14, veldig fornøyd med det.

Mosjon – konkurranse 1-0

Det har vært en rolig uke løpemessig, fordi jeg har ladet opp til Trondheim halvmaraton. I fem dager har jeg latt kroppen hvile, men nå skal den til pers. Jeg vet jeg aldri har vært bedre trent, og værmeldingen er ikke ille (17 grader og lett regn). For å perse må jeg slå 1.24.49 fra en fluebefengt, kupert asfaltstrekke i Østersund i juli-solsteik – alt tilsier at det vil bli enkelt å perse. Løypa her er da også ganske flat og fin. Men i går kveld var det likevel noe som ikke stemte – en slags usikkerhet. Jeg har fått nerver. Det har jeg aldri hatt før et løp. Sånn skal da ikke en hobby være. Eller?

Den siste langturen før løpet

Har løpt en liten langdistansetur i dag. I tillegg til å teste formen, var formålet å teste ut hvordan det var å løpe den siste mila med energigele som drivstoff. Etter ca. 1,5 time er energien (glykogenet) i musklene brukt opp, og kroppen er pent nødt til å skifte til fettforbrenning. Dette er ikke like effektivt, så ved å pøse på med raske karbohydrater blir det lettere å holde tempoet oppe.

Å forsøke å holde 4.09 min/km fram mot 31 km er definitivt ikke det mest behagelige jeg har gjort idag, men samtidig slapp jeg sultfølelsen jeg har kjent på tidligere langdistanseturer. Må vel si at geleen fungerte.

Dette var etter planen siste langtur. Planlegger også å løpe Trondheim halvmaraton den 12. september (om 9 dager).