Lenkesamling: Debatt om legalisering av fildeling

Jeg og Sondre Båtstrand, stortingskandidat fra Miljøpartiet De Grønne, har hatt en god gammeldags avisdebatt om legalisering av fildeling i Bergens Tidende de siste ukene. Her er hele debatten samlet:

Jeg er fornøyd med at BT-debatt som lot oss komme raskt til orde med tilsvar, og mindre fornøyd med at BT ikke har lagt ut verken kronikken eller innleggene på nett.

Musikk nok til alle

Faksimile BT 7.6.2009.
Faksimile BT 7.6.2009.

Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Sondre Båtstrand svartemin kronikk i BT den 4. juni. Dessverre legger ikke BT debatten vår ut på nettet, men her mitt svar til Båtstrand.

Ingress: Jeg håper legaliseringsdebatten etter hvert kan handle om hvordan vi tar vare på det musikkmangfoldet vi har fått, heller enn hvordan vi raskest mulig kan opprette subsidier for en monopolisert bransje.

Sondre Båtstrand fra miljøpartiet De Grønne hevder i en kommentar at overvåkningsslovverket blir innført nå, og at vi dermed ikke har tid til å vente med å legalisere og kompensere fildeling. Poenget i min kronikk (BT 25. mai) var at musikkproduksjonen ikke er truet. Likeledes vil jeg her understreke at konseptet med ulovlig fildeling heller ikke er truet.

Fortsett å lese Musikk nok til alle

Musikkproduksjonen er ikke truet

BT-kronikk 25. mai 2009: Musikkproduksjonen er ikke truet

Denne kronikken (omarbeidet fra Vent med legalisering) sto på trykk i BT mandag 25. mai 2009. Siden BT ikke klarer å legge ut digital versjon republiserer jeg kronikken her. Det synet jeg presenterer i kronikken har fått særdeles lite respons fra legaliseringstilhengerne – men debatten er fremdeles åpen.

Ingress: Den ulovlige fildelingen har så langt motivert for økt kvalitet og bredde. Norsk musikkproduksjon har aldri vært større. Denne gode tendensen kan bli forstyrret ved subsidiering av bransjen.

På tross av at vi nå begynner få på plass lovlige distribusjonsløsninger for musikk, stemmer 82 % av deltakerne i en VG-undersøkelse for at dommen mot The Pirate Bay er feil.

Selv om VG-undersøkelsen på ingen måte er representativ, sender den signaler om at lovverket ikke er tilpasset den digitale virkeligheten i dag. Ungdommen vil ikke bruke penger på å kjøpe musikk, men investerer gjerne i digitale musikkavspillere, datautstyr og mobiltelefoner som brukes til å spille av musikken. Betalingsviljen er der altså, men kommer ikke kulturprodusentene til gode.

Partiene Rødt, SV, Venstre og De grønne ønsker å løse problemet med den ulovlige fildelingen ved å avgiftsbelegge og legalisere fildelingen. Legalisering er dermed blitt en av de store valgkampsakene før stortingsvalget. Løsningen er litt forskjellig fra parti til parti, men har til felles at den søker å kanalisere penger fra teknologileverandørene tilbake musikkbransjen ved hjelp av en avgift.

Fortsett å lese Musikkproduksjonen er ikke truet

Legalisering av fildeling: Fordelingsnøkkel for Tono/Gramo

Jeg har tidligere hevdet at det er for tidlig å legalisere fildeling i dag. Hvis vi nå, i et utopisk svakt øyeblikk, ser for oss at fildeling likevel skulle bli legalisert i kommende stortingsperiode, kunne jeg tenke meg at fordelingsnøkkelen for pengene foregikk etter visse kulturpolitiske retningslinjer.

For å holde oss til musikk: I innlegget som jeg referer over, argumenterer jeg for at det finnes minst et kulturpolitisk positivt trekk med ulovlig fildeling. Vi har fått større mangfold. De kommersielle artistene selger ikke like godt, og bransjen er nødt til å tenke bredt for å tjene inn det de før kunne gjøre på noen få artister.

Hvis vi ikke ønsker oss tilbake til de hyperkommersielle 90-årene, må en fordelingsnøkkel ta høyde for dette aspektet. De nøklene Tono og Gramo bruker i dag er grunnleggende urettferdige. Artister som spilles av på studentradioene får f.eks. ingen kompensasjon, selv om de har inngått Tono-avtale.

Før vi begynner å tenke på utformingen av nye fordelingsnøkler, må vi fikse det gamle systemet først.

Det er mulig at det var tekniske begrensninger som førte til at Tono og Gramo velger å ikke ta hensyn til hva de små radiostasjonene spiller. I dag er det imidlertid ingen teknisk utfordring å lage et elektronisk rapporteringssystem hvor små og store radiostasjoner registrerer seg med egen PID, og automatisk sende spillelistene sine til rettighetsforvalterne.

Hvis et slikt system kommer på plass, kan dette utvides til nett-tjenester som Spotify og ev. andre fildelingstjenester som The Pirate Bay. Man kan tenke seg at forutsetningen for å kunne få bli distributør, er at man er villig til å registrere seg, og sende inn statistikk over bruken. Slik kan man også holde de mest useriøse aktørene unna.

En fordelingsnøkkel bør være utformet slik at den motvirker monopoltendensene som vi så i platebransjen på 90-tallet. Inntektene bør dermed fordeles slik at de små artistene får mer pr. avspilte låt, enn de større. Selvsagt må det fremdeles lønne seg å spilles av 2 000 000 ganger i forhold til 200 000 ganger – men en kurve som gir større utslag for de små, er et nødvendig kulturpolitisk trekk som kan stimulere fortsatt mangfoldig musikkproduksjon.