Om kriging i klasserommet

Klassekampen har i dag innslaget Kriging i klasserommet, skrevet ut fra Dagsavisen-kronikken som sto på trykk tidligere i sommer. En psykologispesialist er også intervjuet, og det blir i en setning fremstilt som jeg støtter hans syn på vold i dataspill – det gjør jeg ikke. Dette synet finner heller ikke grunnlag i noe forskningsmateriale jeg har sett. Jeg har ikke hørt om Idås før, og jeg ble ikke presentert for verken han eller hans meninger under sitatsjekken.

Det er synd at sosiologiske budskap alltid skal druknes i det jeg oppfatter som hysteri og mer eller mindre eksplisitte, urealistiske krav om å lage lover som regulerer bruken av voldelige dataspill. I dette konkrete tilfellet fører det til at Medietilsynet enkelt kan avfeie kritikken.

Tynn ideologi og dårlig mediestrategi

Det ble raskt klart at manifestet til Behring Breivik er en samling tekster som er klippet og redigert sammen fra mange forskellige kilder.

Flere norske [1,2,3] og utenlandske medier[4], og anti-islamistiske nettsteder (f.eks. [5]), refererer likevel til det ideologiske innholdet i Behring Breiviks manifest som intelligent, intellektuelt og oppdatert i forhold til moderne politisk idéhistorie. Dette synet støttes av flere beskrivelser av mannen som intelligent i tradisjonelle medier [6,7] og på nettforum [8,9].

Jeg vil på det sterkeste avvise dette.

Essensen i det ideologiske innholdet som Behring Breivik støtter seg på er ideologisk skrot. Den har ingen rot i den virkelighetsforståelsen de fleste andre i Vesten deler. Islam og islamister kommer til ikke ta over verken Norge eller Europa. Norge er ikke undertrykt av kulturmarxister.

Det flerkulturelle samfunnet, med alle sine gode og negative aspekter, er ikke noe som kan fjernes gjennom verken debatt eller vold.

En akademiker ville aldri tenkt en sånn tanke. Det er viktig at opinionen forstår dette.

Forfatterne av denne giftige retorikken har lenge ønsket at tankene deres skulle få oppmerksomhet og bli kjent. I tiden framover vil de ideologiske sidene ved manifestet til Behring Breivik og hans inspirasjonskilder bli grundig analysert. Arbeidet har allerede startet på blogger og i aviser[10]. Akademikere fra ulike fagretninger kommer til å følge opp, og skrive avhandlinger og bøker.

Denne  ideologien, som formulert gjennom anonyme Fjordman, Robert Spencer og flere, er imidlertid ikke noe som vil drøftes med vitenskapsteoretisk interesse. Grunnen til at akademikere nå kommer til å ta tak i dette stoffet er for å flå vekk det tynne skinnet av legitimitet som de anti-islamske «tenkerne» har klart å pakke rundt et platt og hatsk budskap.

Mange har også trukket fram Behring Breiviks mediestrategi som godt planlagt, eller at han er en dyktig mediemanipulator (se f.eks. [11]. Dette vil jeg også avvise.

Det er ingen tvil om at han har evne til å jobbe dedikert, legge planer og utføre dem – dette har imidlertid lite med intelligens å gjøre, det er snarere en evne til å jobbe målrettet. Mange har denne evnen, og de fleste har langt større intelligens enn Behring Breivik.

Behring Breivik har gjennom handlingene sine bidratt til å synliggjøre de motbydelige sidene med ideologien han har tuftet manifestet sitt på. Ingen seriøse forlag eller aviser kommer til å ta i denne retorikken med ildtang på lang, lang tid.

Hans mediestrategi har ødelagt for de ideologiskaperne ønsket å imponere.

Likevel: Kanskje vil det på sikt være på sin plass med et akademisk opprop mot at dette tankegodset er intelligent, idéhistorisk korrekt og oppdatert.

Referanser


[1] NRK: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7726002
«Det er en beregnende, ressurssterk og intelligent manns verk»

[2] Agderposten: http://www.agderposten.no/article/20110724/LOKAL8/110729883
Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.

[3] NRK: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7726235
«Ideologien er ulik klassisk nynazisme, men pakker heller inn motstanden mot flerkulturelle samfunn i en intellektuell retorikk der forsvar av «vestlige verdier» er i fokus.»

[4] Wall Street Journal:  http://online.wsj.com/article/SB10001424053111903999904576465801154130960.html
«The first half, in which he indicts the European cultural elite for permitting Islam to take root in Europe, makes it clear that he is both highly intelligent and very well read in European history and the history of modern ideas.»

[5] Europenews: http://europenews.dk/en/node/45634
«While the man is clearly a psychopath, the worst part is that it is not all crazy sounding – it is scary how sane much of the document seems to be.»

[6] Vg:  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080720
«Ifølge Olaussen kan Breivik som person være intelligent.»

[7] Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2011/07/25/nyheter/innenriks/terror/utoya/17451926/
«Politiadvokaten sier den terrorsiktede på noen områder «nærmest virker intelligent»».

[8] Barnimagen: http://www.barnimagen.com/forum/thread/143426674
«Han er en meget, meget intelligent mann, som er gjennomført kald.»

[9] http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1361019
«Måten han går inn i detaljer på i planleggingen av en slik aksjon, tyder på at han er en meget intelligent og reflektert mann.»

[10] Utopisk realisme: http://utopiskrealisme.blogspot.com/2011/07/terrorens-retorikk-analyse-av-anders.html
Blogginnlegget er i seg selv en god analyse, med lenkesamling nederst.

[11] Time.com: http://www.time.com/time/world/article/0,8599,2084901,00.html
«Apparently skilled at public relations, Breivik even interviewed himself.»

Likhet for loven?

Folk i Norge har en rettferdighetsoppfatning om at det skal lønne seg litt å være flink, og å investere litt tid. Alle er enige om at det bør være ulik lønn for ulike jobber (f.eks. lege vs. hjelpepleier) – det folk ev. er uenig om er hvor store forskjellene bør være.

Dette er et prinsipp som går igjen i mange andre forhold, f.eks. at det skal lønne seg å investere tid eller penger i noe. Det gjelder også forbrytere – hvis man oppfører seg fint i fengselet, slipper man ut tidligere. Men logikken bak likhet-for-loven-argumentet i Amelie-saken, tar ikke hensyn til dette prinsippet overhodet. Og det sier noe om hvor forstokket og robotisk folk som kommer med dette argumentet faktisk tenker.

Inkludert statsministeren, som er på TV akkurat nå, og forsvarer dette.

Maria Amelie og viktigheten av en mediestrategi

Maria Amelie er ressurssterk i form av at hun har et bredt nettverk, og gjennom det at hun har et usedvanlig godt medietekke. Med boka Ulovlig Norsk, og en gjennomført strategi som profilerte boka i både sosiale medier og massemediene, klarte Maria Amalie å skape en viktig og interessant debatt som Norge trenger.

I går lurte jeg på hvordan regjeringen, med Storberget og Stoltenberg i spissen, klarte å håndtere denne saken såpass mediestrategisk dårlig. Stoltenberg forsvarte utsendelsen som rettferdig, noe den på ingen måte er.

Storberget var på Dagsnytt 18 og forsvarte vedtaket, og han kom ikke godt ut av det. I denne konkrete saken er det å forsvare vedtaket som å skyte seg i foten. Ingen av velgerne som støtter denne konkrete utsendelsen, vil stemme på dagens regjering uansett.

Grunnen til at regjeringen ikke klarte å komme opp med en bedre mediestrategi, viste seg å være at regjeringen ikke ble informert før arrestasjonsdatoen. Regjeringen hadde altså ingen sjanse til å forberede seg .

For Maria Amelies sak er dette utmerket. Hun hadde en agenda: Å sette søkelyset på det å være papirløs. Hun kunne aldri håpet å få mer oppmerksomhet rundt saken sin, eller bedre reklame for boka.

Derfor tror jeg heller ikke det blir en konkret utsendelse. Alle mediene kommer i så fall til å være der når hun plasseres på flyet, og fremstille Maria Amelie som et offer for den «ubyråkratiske, rigide» norske staten. Jeg tror regjeringen innser dette, og at de derfor vil gripe inn før UNE/politiet sender henne ut.

Jeg er ikke bekymret for Maria Amelie. Hun er praktisk talt norsk. Hun har klart å mobilisere nordmenn, og hun har klart å inkludere seg så til de grader, både politisk, kulturelt og sosialt. Hvis hun ønsker å være i Norge, kommer hun til å klare det.

Maria Amelie har kjæreste i Norge, og kan få lovlig opphold ved å gifte seg, eller få seg en jobb. Hvis hun blir sendt ut, vil hun være tilbake i Norge før det har gått lang tid. Dette forutsetter at hun har de russiske papirene sine i orden, vel og merke, men det blir nok en ordning. Velkommen skal hun være.

Saken viser at enkeltpersoner kan klare det «umulige» – hvis de har ressurser i form av stort nettverk og en god mediestrategi. I dagens moderne samfunn ser dette ut til å være de viktigste kriteriene for suksess. Jeg har dermed ikke like stor tro på at denne saken ender opp i en bedre løsning for de andre papirløse som oppholder seg i Norge, men man kan jo håpe.

Det finnes forresten en måte Storberget kan komme seg unna problemene, og samtidig beholde skinnet sitt. Han kan for eksempel si Vi ga Maria Amelie en sjanse til å få lovlig opphold.