DRM og demokrati utgitt i Complex-serien

DRM og demokrati

Da har DRM og demokrati blitt utgitt i skriftserien Complex 6/05 ved institutt for rettsinformatikk ved UiO. Dette er en lett bearbeidet versjon av hovedoppgaven min. Utgivelsen har ISBN 82-7226-091-3, og man kan sjekke bibliotekbeholdninger i Bibsys ASK.

Ellers har jeg noen kopier av denne som jeg har tenkt å dele ut, så hvis noen mener de burde hatt et eksemplar selv, ikke nøl med å si fra. Oppgaven er også publisert digitalt, men den digitale versjonen har annen paginering og litt flere skrivefeil.

Misforstått lovgivning

I dag er det åpen høring om ny åndsverkslov. Mye tyder på at forslaget vil gå igjennom uendret i Stortinget. Denne kronikken stod publisert i dagens papirutgave av Klassekampen.

Det er likevel verdt å merke seg at ingen fremhever loven som et godt verktøy for å håndtere de problemstillinger den skal håndtere, nemlig de opphavsrettslige utfordringene som digital teknologi bringer med seg. Mange artister har uttalt seg negativt, mindre plateselskap har lite til overs for loven, uavhengige platebutikker er ikke positive og den jevne forbruker forstår ikke vitsen. Hvorfor blir da loven vedtatt likevel?

Fortsett å lese Misforstått lovgivning

NRK-rot om endringen av åndsverksloven

Det høres jo i utgangspunktet veldig bra ut (http://www.nrk.no/musikk/4149551.html):

Det blir fritt fram å kopiere dine egne cder. Gjennom statsbudsjettet foreslår regjeringen å sikre den private kopiretten, og bevilger 32,5 millioner kroner til rettighetshaverne.

Ved nærmere ettersyn kommer det fram at journalisten har blandet inn endringen åndsverksloven (åvl.) uten at han egentlig har grunnlag for å uttale seg om den. I høringsutkastet til den nye loven har det aldri vært tvil om at det fortsatt skulle være lov å foreta private kopier. Det var heller aldri tvil om at det skulle bli et kopieringsvederlag fra samfunnet til rettighetshavere, men derimot var det spørsmål om hvilken type kopieringsvederlag man skulle velge. Enten et privat, som Kopinor, hvor en avgift ble innkrevd ved salg av lagringsmedier, eller et over statsbudsjettet. Det kan nå se ut som KKD har valgt det siste, og det mener nok IT-bransjen og mange forbrukere er veldig bra.

Det avgjørende spørsmålet er imidlertid om musikkbransjen får støtte for kravet sitt, om at DRM-sperrene mange fonogram nå selges med skal beskyttes av åndsverksloven som en del av åndsverket. I så fall vil det komme på det samme om det er lov å kopiere musikk privat, da det uansett vil bli ulovlig å bryte kopi- og avspillingssperrene for å foreta kopien.

EUCD ennå ikke godkjent

Manipulererer Kultur- og kirkedepartementet høringsinstansene når åndsverksloven nå skal endres? Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen den 1. oktober 2004, under overskriften Teknologisk tåkeprat.

Åndsverksloven skal endres, og bakgrunnen for endringen er ifølge kultur- og kirkedepartementet hovedsakelig European Union Copyright Directive (EUCD). Jeg vil argumentere for at arbeidet med lovendringen er et eksempel på hvordan moderniseringsoffensiver kan grunnfestes i lovverk over hodet på dem det angår, i dette tilfellet uavhengige utøvere, utviklere, forbrukere og relevante organisasjoner. Høringsutkastet til lovendringen ble lagt ut vinteren 2003, og høringsfristen var den 25. juni i 2003. Et konkret lovforslag vil mest sannsynlig bli lagt fram for odelstinget i november.

I høringsutkastet unnlot Kultur- og kirkedepartementet å skrive klart at Norge ennå ikke er forpliktet til å implementere EUCD gjennom EØS, siden direktivet ennå ikke er gjort til en del av EØS-avtalen. Proposisjonen hvor Norge er i en stilling til å velge om de vil innlemme EUCD inn i EØS-avtalen, vil mest sannsynlig bli lagt fram for Stortinget før eller i løpet av november d.å. Norge har heller ikke ratifisert de to WIPO-traktatene som det ofte blir henvist til i både EUCD og i høringsutkastet.

Fortsett å lese EUCD ennå ikke godkjent