Eniro: En seier for engasjement – ikke personvern

Eniro la ut brukernes fødselsdato til telefonkatalogen.no for noen dager siden, noe som vakte massive protester på twitter-kanalene #eniro og #enirofail. Jeg er også interessert i personvern, og har årlig en hel forelesning viet til temaet på bacheloremnet SOS1006 mediesosiologi ved NTNU – men jeg må si at Enirosaken har ikke engasjert meg spesielt. Verken fødselsdatoen eller personnummeret er fortrolig informasjon, og folks fødselsdatoer ligger da uansett publisert mange andre steder på nettet. Det eneste litt morsomme i Eniro-saken var etter min oppfatning da Olav Torvund la ut e-post-adressene og mobiltlf-nummeret til to av Eniro-direktørene med oppfordring om å sende dem hilsninger. Antakelig var det private henvendelser som førte til at Eniro i formiddag fjernet fødselsdatoene? Man skal ikke kimse av effekten av rundt 2000 personlige henvendelser iløpet av en kveld.

Fortsett å lese Eniro: En seier for engasjement – ikke personvern

Skaara, ikke forny konsesjonen til Simonsen!

Siden 2006 har advokatfirmaet Simonsen hatt en midlertidig konsesjon til å drive overvåkning og lagring av IP-adresser i fildelingsnettverk. Formålet har vært å samle og lagre bevis mot IP-adresser som driver med ulovlig fildeling, for å eventuelt bruke disse i straffesaker eller private søksmål ved senere anledninger.

Nå skal konsesjonen fornyes igjen, og i den forbindelse er det et intervju med Datatilsynets Ove Skaara som sier følgende.

– Som konsesjonshaver har Simonsen opptrådt veldig ryddig. Hvilken konklusjon vi kommer til å lande på i forhold til en eventuell fornyet konsesjon har jeg ikke grunnlag for å si noe om, sier Skåra.

Jeg er ikke enig. I februar 2008 sendte advokatfirmaet ut krav til nett-tilbyderne om å få identiteten bak IP-en til flere nettdistributører (se også dette innlegget). Ideen var å skremme fram tilståelser ved å sende følgende brev til kunder de hadde IP-ene til. Vanlige nettbrukere har ingen måter for å finne ut om de allerede befinner seg i Simonsens register, eller hva som eventuelt er lagret der.

I Stavanger ble domsavsigelsen hemmeligholdt på advokatfirmaet Simonsen forespørsel. Som nettbruker ønsker jeg at nettet skal forbli åpent, uten skremselspropaganda, og at det skal finnes klare grenser for hvem som skal få drive straffeforfølging.  Advokatfirmaet Simonsen har ikke opptrådd ryddig, og jeg sier derfor:

Skaara, ikke forny konsesjonen til Simonsen!

Oppdatering 24. juni: Viser seg at Skaara valgte å ikke fornye konsesjonen, men mens anken blir behandlet kan overvåkningen fortsette.

Et par ting media ikke nevnte ang. rektorvalget UIB 2009

Rektorvalget UiB 2009 har fått stor oppmerksomhet i media. BT har kjørt saker på retorikken til kandidatene. Det at kandidatene har egne sider på Facebook har også fått oppmerksomhet.

Et par viktige ting jeg ikke har sett nevnt, er det faktum at instituttene faktisk rådet sine studenter å stemme på en konkret kandidat. Instituttene ved matnat-fakultetet oppfordret til å stemme på Reed, muligens skjedde dette ved instituttene ved medisinsk-odontologisk og juss-fakultene også, mens HF/SV-instituttene oppfordret til å stemme på Grønmo. Personlig synes jeg det demokratiske ved et valg forsvinner når instituttene går ut med formaninger om hvem studentene skal stemme på.

En annen ting er at det ble avholdt elektronisk valg, og det ble faktisk lagret informasjon om hva stemmegiverne stemte. Så mye for konseptet med hemmelige valg. Det finnes måter å avholde elektroniske valg på uten å lagre stemmene, men UiB har altså valgt et system der denne informasjonen lagres.

Hvorfor? Kanskje fordi instituttene ønsker å kontrollere hvilke av studentene som ikke fulgte rådene? Uansett lover det ikke godt, hvis det er slike valgløsninger store offentlige institusjoner velger seg for framtiden.