Sosiale medier, revolusjon og opptøyene i England

Det er populært å nevne sosiale medier i forbindelse med de ulike opptøyene som har foregått på ulike steder i verden dette året. Det at sosiale medier gjør det enklere for folk å mobilisere, blir i aviser og TV ofte forstått som at sosiale medier er en forutsetning for revolusjonene i Egypt og Tunisia og opprørene i Syria, Libya, Bahrain og Jemen.

Også i forbindelse med opprøret i England rapporteres det at sosiale medier spiller en stor rolle for å organisere både hærverk og opprydding (f.eks. hos VG).

Når det gjelder å skape betingelser for koordinert samhandling av den størrelsesordenen vi har sett flere tilfeller av i år, er det imidlertid klart at sosiale medier har mindre innflytelse enn tradisjonelle medier.

Da mobil- og Internett ble avslått i Egypt, fortsatte demonstrasjonene. Noen av demonstrantene brukte vold. Kravene som opposisjonen satte, og som i ettertiden ble oppfattet som legitime, ble kunngjort gjennom Egyptiske og internasjonale medier.

Motivasjonene til å delta i opptøyer og demonstrasjoner kommer ikke fra sosiale medier, men fra frustrasjoner som har røtter i egen livserfaring og samfunnsforståelse. Økende arbeidsledighet, manglende opplevelse av politisk frihet og rettferdighet, samt en manglende tro på at myndigheter og demokratiske prosesser kan bidra til å gjøre situasjonen bedre i tiden framover er noen av ingrediensene i denne cocktailen.

De som deltar i opptøyene opplever at de ikke lenger har noe å tape. Sosiale medier har hatt mindre betydning.

Reklame som samfunnsspeil?

AmericanAirlines1968
Ad for American Airlines 1968

Reklamemakere projiserer et bilde av kundene de ønsker å nå med en gitt kampanje. Dette bildet spiller ofte på en stereotyp identitet, som har kjennetegn mange kan kjenne seg igjen i. Karianne Gamkinn (aka mammadamen) hadde i forrige uke et innlegg om en gammel reklameplakat for American Airlines. Plakaten viser en ung flyvertinne og en oppfordring til leserne om å tenke på flyvertinnen som en mamma.

Det projiserte bildet av moderne flypassasjerer anno 1968 er hovedsakelig handelsreisende menn. Reklameteksten fokuserer på komfort, god mat og tjenestevillighet – akkurat slik reklamebyrået tenkte at målgruppen tenkte om mødrene sine. Denne reklamen foreslår at kvinnebildet i 1968 var relativt annerledes enn i dag. I 2009 ser denne reklamen uansett bare dum og malplassert ut. Men kvinnebildet avtegnet i annonsen gjaldt neppe hele  samfunnet i 1968, den var utformet sånn på grunn av den målgruppen reklamebyrået projiserte.

Fortsett å lese Reklame som samfunnsspeil?