Språkformulering i utvikling

Datteren min på to har begynt å fortelle historier fra hva hun foretar seg i barnehagen. Jeg har lyst til å vise et eksempel på syntaksen hun bruker. Det er ikke alltid vi trenger å spørre, hun forteller mer enn gjerne hva hun har holdt på med. Dette gjør hun ved hjelp av setninger med korte sekvenser av repetisjoner, og som gradvis utvikler seg:

Sitte, hånda, ute! Sitte, hånda, ute! Sitte, aua hånda! Sitte aua hånda! Ute, aua hånda! Aua i hånda [navn]. Aua i hånda [navn]. Spise ute, fisk! Spise inne, fisk, sitte! Hoppe, inne, puta! Hoppe, inne, puta! Sitte, inne, tegna! Sitte, inne, tegna!

Av og til blandes det inn ord som vi kanskje ville spart til en senere setning, hvis vi skulle fortalt noe lignende. Det er lett å se at hukommelsen hennes blomstrer, og hun husker så mange inntrykk. Også er muligens språkformuleringssenteret litt underdimensjonert (enn så lenge), og det er helt herlig å høre på.

Syk

18 mnd gammel jente med smokk
Maja har lært seg å si opp og ned (for å bli løftet opp), såvvå (på ekte nord-trøndersk) og tørst.

Og dette er tilfeldigvis alle ordene man trenger for å få det man ønsker, om man er en 18 mnd. gammel jente med feber. Det at Maja selv foreslår at det kanskje er på tide å sove litt, vitner om en god forståelse av egen helse og helbredelse.